Forhold ved renseanlegget i Åsnes må følges opp
Åsnes kommune bygget renseanlegg, men gjorde feil i byggesaksbehandlingen av den. Statsforvalteren har nå konkludert med at kommunens avgjørelse om å ikke følge opp disse feilene, må oppheves.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Flere ønsket ulovlighetsoppfølging
Renseanlegget ble ført opp uten samtykke fra grunneierne. Saken havnet derfor i tingretten, som behandlet saken etter nabolovgivningen.
I etterkant av tingrettens behandling av saken ba grunneierne kommunen om å følge opp saken etter plan- og bygningslovgivningen. Det gjaldt nærmere bestemt forhold som grunneierne mener er ulovligheter knyttet til renseanlegget Kommunedirektøren avslo forespørselen. Han mente at det ikke var snakk om ulovligheter og at eventuelle ulovligheter dessuten ikke var av stor nok betydning til å følges opp.
Etter avslaget fra kommunedirektøren ba tre kommunestyremedlemmer Statsforvalteren om å kontrollere lovligheten kommunedirektørens avgjørelse. Det går frem av kommuneloven at når tre eller flere kommunestyremedlemmer ber om såkalt lovlighetskontroll, plikter Statsforvalteren å gjøre det.
Dette avdekket Statsforvalterens lovlighetskontroll
Lovlighetskontrollen avdekket i hovedsak tre feil ved kommunedirektørens avslag på forespørselen om ulovlighetsoppfølging.
Den ene feilen er at kommunedirektøren ikke var rette vedkommende til å avgjøre saken. Saken skulle vært behandlet av kommunens politiske utvalg for samfunnsutvikling. Den andre er at kommunedirektøren var inhabil. Det vil si at dersom kommunedirektøren hadde fått overført (delegert) myndighet til å behandle saken, så måtte han uansett ha overlatt saken til noen andre.
Den tredje feilen er at avslaget ikke samsvarer med kommunens plikt til å følge opp ulovligheter etter plan- og bygningsloven. Loven sier nemlig at det kun er ulovligheter av «mindre betydning», som kommunen kan velge å la være å følge opp. Renseanlegget er bygget i et område som kun skal brukes til landbruks-, natur- og friluftsformål, og er dermed i strid med hva som er lovlig bruk av området. I tillegg ble grunneierne ikke orientert av kommunen om byggetillatelsen for renseanlegget. Begge feilene er etter Statsforvalterens vurdering ulovligheter og ikke av «mindre betydning». Kommunen har dermed plikt til å følge opp ulovlighetene.
Våre konklusjoner bygger på juridiske vurderinger som til dels har vært kompliserte.
Kommunen må gjøre en ny vurdering
Resultatet av lovlighetskontrollen er at Statsforvalteren har opphevet kommunedirektørens avgjørelse om å la være å følge opp ulovlighetene. Kommunen må gjøre en ny vurdering av om forholdene ved renseanlegget skal følges opp. Ved den nye vurderingen av saken, har vi bedt kommunen om å merke seg vår lovforståelse og at kommunedirektøren er inhabil i saken.
Lovlighetskontrollen kan du lese her.
Kontaktpersonar
Dokument
Lovlighetskontroll og ulovlighetsoppfølging
Lovlighetskontroll innebærer at Statsforvalteren gjør en vurdering av om et vedtak er lovlig eller ikke. Vurderingen gjøres etter kommuneloven kapittel 27. Hvis vedtaket ikke er lovlig, må Statsforvalteren oppheve det. Det vil si at vedtaket faller bort. Lovlighetskontroll er altså ikke helt det samme som klagebehandling etter forvaltningsloven, hvor Statsforvalteren har mulighet til å treffe nytt vedtak i saken.
Ulovlighetsoppfølging innebærer at kommunen setter i gang en prosess for å følge opp ulovligheter i byggesaker. Slik oppfølging gjøres etter plan- og bygningsloven kapittel 32. Oppfølgingen kan ta sikte på å bringe ulovligheten inn i lovlige former ved at tiltakshaver gis mulighet til å søke om såkalt ettergodkjenning. Oppfølgingen kan også ende med en reaksjon fra kommunen, for eksempel gebyr og krav om riving.