Vernede vassdrag

Stortinget tok opp spørsmålet om vern av vassdrag mot kraftutbygging i 1960. Etter hvert ble det klart at det var behov for en samlet verneplan for å unngå en fortsatt bit-for-bit-utbygging av vassdragsnaturen. Stortinget vedtok verneplan for vassdrag i henholdsvis 1973, 1980, 1986, 1993, 2005 og 2009 (Verneplan I, II, III, IV, supplering og avsluttende supplering). Verneplanen består av 389 objekter som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur.

Vannressursloven fra 2001 lovfester vassdragsvernet og gir de vernede vassdragene et lovfestet vern mot kraftutbygging. Vernet mot kraftutbygging strekker seg imidlertid ikke lenger enn det som framgår av Stortingets vernevedtak.

I 1994 ble det vedtatt rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag som gjelder for 100-metersbeltet og for spesielt verdifulle områder utenfor dette. Vassdragsvernet er et vern mot vannkraftutbygging, og ikke et formelt vern mot annen virksomhet. Stortinget har imidlertid fastsatt at verneverdiene skal søkes ivaretatt også ved andre inngrep enn kraftutbygging, noe som innebærer at alle myndigheter som forvalter lovverk som styrer inngrep og tiltak i vernede vassdrag har ansvar for å følge opp vassdragsvernet. 

Du finner informasjon om vernede vassdrag i Innlandet her.

På dette kartet er nedbørfeltene til de vernede vassdragene avgrenset.