Hurra for verdens våtmarksdag!

Ramsarkonvensjonen

Ramsar-konvensjonen handler spesifikt om å hindre tap av våtmark. Denne ble undertegnet på et møte mellom 18 land i Iran i 1971, og til nå har 172 land forpliktet seg til avtalen. Avtalen ble gjort gjeldende i 1974 og er dermed 50 år i år.  I Norge har vi 63 såkalte Ramsar-områder. 10 av disse finnes i Innlandet, og blant annet Tufsingdeltaet naturreservat og Fokstumyra naturreservat er eksempler på slike områder. Åkersvika var Norges første Ramsarområde. 

Vi har laget en video om tre av Ramsar-områdene våre. Se filmen her.

Hva er våtmark?

Våtmark er natur som elver, sumper, dammer, myrer og generelt områder der vann møter land. Disse naturtypene er svært viktige for oss, og de gir oss tjenester som rensing av vann, flomdemping, biologisk mangfold og karbonlagring. En rapport fra Menon Economics har estimert at verdien av at våtmark renser vann tilsvarer 4000 kr pr dekar pr år, og våtmark utgjør ca. 10 % av Norges areal. Dette er altså verdier som naturen gir oss gratis.

Åkersvika naturreservat. Foto: Erica Neby.

Under press

Allikevel er våtmarkene våre fortsatt under stort press. På verdensbasis har over 90 % av våtmarkene våre, på en eller annen måte, blitt skadet siden 1700-tallet. På den norske rødlista er 19 av naturtypene i kategorien våtmark. De største truslene er nedbygging, drenering og oppdyrking. 

Verdifulle våtmarker ligger ofte i nærheten av bebyggelse. Et godt eksempel på dette er Åkersvika naturreservat, som er et våtmarksområde med to elvedeltaer som ligger tett opptil bebyggelse, og all infrastruktur det krever. «Vi hos Statsforvalteren jobber kontinuerlig med å følge opp inngrep og ulovligheter, slik at våtmarkene og alle arter som er avhengig av dem blir ivaretatt», sier Harald Klæbo, seniorrådgiver hos Statsforvalteren. «Vi prøver også å restaurere våtmarkene tilbake til det åpne landskapet de hadde før, siden dagens moderne landbruksmetoder ofte utelukker tradisjonell brenning, beite og slått av våtmarker», fortsetter han.

Nærbilde av torvmoser. Foto: Kjølv Falklev

Norges forpliktelser

Norge har forpliktet seg til flere internasjonale miljøavtaler, den nyeste er FNs naturavtale som forplikter oss til å restaurere 30 % av forringet natur. 

Seniorrådgiver Marie-Louise Olsen hadde dette å si etter en befaring i Ramsar-områdene i fjor sommer: «Når man skuer utover de store våtmarkene våre så kjenner man på den naturkraften som disse områdene representerer. Det minner oss på hvorfor det er så essensielt at disse grønne lungene blir bevart, både for kommende generasjoner, og for å sikre det biologiske mangfoldet på jorda på lang sikt».

Våtmarksområde. Foto: Pixabay

Biologisk mangfold

Våtmarkene våre huser flere hundre arter karplanter og 47 av Europas 50 torvmosearter. I tillegg til å være levested for mer enn 3000 arter leddyr (mest insekter), er våtmarkene selvsagt veldig viktige for fuglelivet. De fungerer blant annet som rasteplass under trekk, hekkeområder, overvintringsplass og et trygt sted for dem å være mens de skifter fjærdrakt. «Viktigste rasteplassene i Innlandet for trekkende fugl er Åkersvika, Lågendeltaet og Dokkadeltaet,» informerer Alexandra Abrahamson. Hun er seniorrådgiver hos Statsforvalteren. «Alle disse tre områdene er vernet, og dermed beskyttet av egne forskrifter», legger hun til.

Flokk med fugler på trekk. Foto: Pixabay

Restaurering av våtmark

I tillegg til å hindre at flere våtmarksområder blir ødelagt, er det viktig å jobbe med å restaurere de områdene vi kan. «I Innlandet har vi jobbet med restaurering av myr i verneområdene våre siden 2015», forteller Suzanne Wien, seniorrådgiver hos Statsforvalteren. «De siste årene har vi også fått Statskog, kommuneskoger og noen private grunneiere med på laget, og dermed også fått gjort endel utenfor verneområdene», fortsetter hun.

Innsatsen har slettes ikke blitt mindre med årene, og i 2024 har Statsforvalteren søkt om 14,3 millioner kroner til restaurering, som skal gå til 29 unike restaureringsprosjekt, med flere ulike samarbeidspartnere. 

«Norge har bestemt at 30 % av ødelagte naturområder skal restaureres innen 2030, og Innlandet må bidra aktivt til å nå denne målsettingen», konkluderer avdelingsdirektør Vebjørn Knarrum.

Tettet grøft i Regnåsen-Hisåsen naturreservat i Trysil. Foto: Suzanne Wien