Holder naturen vår på å bli stille?

Siden 2004 er Innlandet det eneste fylket som har hatt hekkende hortulan her i landet, men i 2024 tyder mye på at arten er i ferd med å forsvinne fra Norge. Ifølge Miljødirektoratet har 9 av 10 trekkfugler negativ bestandsutvikling i 2024. Naturen blir stillere, og det er grunn til bekymring.

De lydene vi vokste opp med på tur i skogen, i fjellet, langs åkeren, på myra, og i hagene våre blir stadig færre og sjeldnere. Miljødirektoratet har konkludert med at årets trekkfugltelling er den svakeste siden oppstarten for 34 år siden. Overvåkingen av fuglelivet i Innlandet bekrefter denne trenden.

Hortulan har vært i Innlandet så lenge vi vet om – mister vi den nå?

Hortulan er en liten spurvefugl som tidligere var en vanlig art i kulturlandskapet på Sør- og Østlandet. Den har lenge hatt status som kritisk trua på den norske rødlista for arter, som følge av kraftig bestandsnedgang, og mye tyder nå på at arten snart må regnes som utdødd fra Norge.

Kjerneområdet til hortulan i Norge er i Innlandet fylke, og nærmere bestemt Glommadalføret fra Elverum til Grue. Årets overvåking påviste arten på kun én enkelt lokalitet nær Elverum, og det var bare to enslige, syngende hanner som ikke klarte å lokke til seg hunner til området. Du finner overvåkingsrapporten i høyremenyen

Hortulan hekker på bakken og mye tyder på at både denne og andre bakkehekkende fugler ikke klarer seg så godt i det moderne kulturlandslapet. Vipe, gulspurv og sanglerke er eksempler på arter som også er i tilbakegang.

I et forsøk på å forbedre hekkebiotopene for hortulan, og dermed øke hekkebestanden, har Statsforvalteren i flere år samarbeidet med to grunneiere innenfor kjerneområdet om en rekke tiltak. Tiltakene har så langt ikke hatt ønsket effekt, men håpet er likevel at hekkefuglene skal vende tilbake dersom de igangsatte tiltakene opprettholdes i flere år framover.

Intensiveringen av landbruket har påvirket kjerneområdene til hortulan negativt, samtidig som en gjennom mange år har drenert myrer og drevet torvutvinning. Nedgangen i de globale insektpopulasjonene er trolig en annen medvirkende faktor, som resulterer i den drastiske nedgangen av trekkfugler. Insektovervåking i Norge viser 14% årlig nedgang i insektmengden Færre insekter i naturen, nedgangen fortsetter - miljodirektoratet.no

Marie-Louise Olsen (seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet) stiller følgende spørsmål: Finnes det noen fuglearter som primært lever av insekter og samtidig ikke er i bestandsnedgang i de områdene vi overvåker? Hun kan ikke si hun kjenner til en eneste slik fugleart. Når insektene blir fåtallige, får vi færre fugler på vingene og naturen vår blir stillere.   

Fuglene i våtmarka – hva med dem?

Den systematiske overvåking av fuglelivet i utvalgte verneområder i Innlandet, som gjennomføres på bestilling fra Statsforvalteren, viser dessverre også urovekkende nedgang i vadefuglpopulasjonene.

I Åkersvika naturreservat i Hamar og Stange kommuner er det totalt er det registrert 226 fuglearter. På 1970-tallet utgjorde vadefuglene mer enn 40 % av fuglene under vårtrekket, men de senere årene har disse blitt svært fåtallige. Brushane er en av artene som har hatt sterk nedgang i alle våre våtmarksreservater (overvåkingsrapporten vises i høyremenyen).

Under fjorårets tellinger i Fokstumyra naturreservat i Dovre kommune ble det registrert 11 vaderarter med et totalantall på 76-82 individer, noe som er det klart laveste antallet siden disse registreringene startet i 2011. Den sterke nedgangen varierer en god del artene imellom.

For de karakteristiske spurvefuglene på Fokstumyra viser registreringene fra 2023 den samme trenden. Lappspurv ble ikke registrert i det hele tatt dette året, og gulerle lå langt under gjennomsnittet for de senere årene. Overvåkingsrapporten finner du i høyremenyen.

Assisterende Statsforvalter Sigurd Tremoen har også sett den negative utviklingen i trekkfuglbestanden. -Av og til kan vern skape debatt. Det er viktig å forstå at det er disse artene det handler om. Vi må ta var på det biologiske mangfoldet vårt. For å få dette til, må vi alle gjøre en innsats, og det er vårt felles ansvar å sørge for at vi har velfungerende økosystemer for kommende generasjoner. Alt henger sammen med alt, og vi trenger derfor insektene og fuglene våre også i fremtiden.

Fuglebestanden i fritt fall: Synger de på siste verset – eller kan vi hjelpe?

Mange av de fuglene som trekker til Norge kommer hit for å hekke og oppfostre ungene sine, og da må vi sikre at fuglene har plass, ro og et «matfat» som er rikt nok til at ungene vokser opp. Alle kan bidra til å ta vare på naturen og artene som lever der, og selv liten innsats og små tiltak kan ha stor betydning. Statsforvalteren i Innlandet jobber blant annet med å verne viktige leveområder for de sjeldne og truede artene våre, men også tilpasset landbruksdrift og tilrettelegging av hekkebiotoper er viktige tiltak. Gjennom målrettet arbeid ønsker vi nettopp å legge til rette for at også kommende generasjoner skal få oppleve en mangfoldig natur, med fuglekvitter og stort artsmangfold.