Klimakur 2030 – viktig grunnlag for sterkere klimainnsats

Regjeringen vil senere i år legge fram en stortingsmelding om hvordan Norge skal nå utslippsmålene for 2030. Formålet med høringen er primært å få kommentarer til selve kunnskapsgrunnlaget. Fylkesmannen har kommentert jordbruk og skogbruk ekstra siden disse sektorene har stor betydning for mye av næringsvirksomheten i Innlandet, og fordi de kan bidra til vesentlige kutt og opptak av klimagasser. 

Forsterkede tiltak må komme raskt i gang

Fylkesmannens hovedinntrykk er at Klimakur 2030 er et omfattende og faglig sterkt kunnskapsgrunnlag for de kommende politiske beslutningene om utslippsreduksjoner. Fylkesmannen mener det er avgjørende at tiltak settes raskt i gang for å nå utslippsmålene i perioden 2021-2030.

Oppfølging av Klimakur 2030 vil være et steg videre på vei mot lavutslippssamfunnet i 2050. Lavutslippssamfunnet er nødvendig ut fra klimahensyn, og Fylkesmannen framhever også positive tilleggseffekter som lavutslippssamfunnet vil gi. Dette kan være grunnlag for nye næringer, et enklere samfunn gjennom forbedret teknologi, effektivisering og reduserte kostnader, helsegevinster ved bl.a. mindre støy, og bedre luftkvalitet, samt forbedret framkommelighet.

Størst behov for mer kunnskap om jordbruket

På noen områder er det behov for mer kunnskap, som i sektorene for jordbruk og skogbruk. Dette er særlig viktig der ulike samfunnshensyn senere skal veies mot hverandre på politisk nivå.

Jordbruk

Jordbruk er den sektoren som står for de nest høyeste klimagassutslippene, etter transport, i ikke-kvotepliktig sektor. Samtidig er jordbruket en del av løsningen i det grønne skiftet og er viktig for matproduksjon og -trygghet, arbeidsplasser, spredt bosetting og opprettholdelse av kulturlandskap. Innlandet er landets største jordbruksfylke målt i verdiskaping, og har flest dyr på utmarksbeite, størst storfekjøttproduksjon, og med komplette verdikjeder for mjølk, korn, potet og grønnsaker.

Fylkesmannen påpeker spesielt at det beregnede klimatiltaket om kostholdsendring (med helsegevinster) innebærer en betydelig endring i jordbruksproduksjon og vil få store konsekvenser. Jordbruket har stor betydning for sysselsetting, spredt bosetting mm. Det er derfor avgjørende at konsekvensene av endringer i jordbruksproduksjon for å redusere klimagassutslipp er utredet tilstrekkelig.

Utvikling av kunnskapsgrunnlaget vil gi et bedre grunnlag for å vurdere, prioritere og innrette de mest effektive tiltakene og samtidig redusere eventuelle negative effekter av klimatiltakene. Kunnskap på regionalt nivå er svært viktig å ta med i vurderingsgrunnlaget, da det f.eks. er ulike naturgitte forutsetninger i ulike deler av landet for hva som kan dyrkes.

Skog

Skog er den arealkategorien som har de største årlige endringene i karbondynamikk, og der det er størst mulighet til å øke årlig opptak eller redusere årlig utslipp av klimagasser. Det er derfor positivt at skogdelen av Klimakur 2030 er gjennomgående grundig opplyst og gjennomgått. Siden Innlandet har nærmere 30 prosent av det produktive skogarealet i landet og en tilvekst på 6,5 mill. m³ har dette ekstra betydning for vår region. Tiltak i skog kan gi flere vinn-vinn-situasjoner for næring og klima, som ved bruk av trevirke som energibærer og for langlevde byggematerialer.

De mer tradisjonelle skogbehandlingsvalgene og skogens vekst er det god kunnskap om, men fortsatt er det behov for bedre kunnskap om hva som er de beste valgene for klimaeffekt. Fylkesmannen framhever derfor betydningen av å styrke kunnskapsgrunnlaget. Det må samtidig nasjonalt gjøres tydeligere avveininger om hva som er de riktige vurderinger og beslutninger i balansen med artsmangfold, landskapsopplevelser, vannkvalitet og friluftsliv, f.eks. gjennom bruk av miljøkriterier. Målet må være å redusere kunnskapsmangel som skaper diskusjoner og usikkerhet.   

Styrke kommunenes rolle

Fylkesmannen støtter de momentene som er trukket fram i Klimakur 2030 for å styrke kommunen som klimaaktør:

• Gi kommunene en tydelig rolle i klimapolitikken
• Økonomisk støtte til kommuner, til omstilling og investeringer
• Tydeliggjøre og utvide det juridiske handlingsrommet, spesielt innenfor plan- og bygningsloven
• Satse på offentlige anskaffelser med klimahensyn
• Vurdere rapportering og systematisk integrering av klimahensyn i kommunens beslutningssystemer.

Som et konkret eksempel viser Fylkesmannen til tilskuddsordningen Klimasats som etter vår vurdering har fungert svært godt. Takket være denne ordningen, og gode kommunale initiativ, har det blitt gjennomført en lang rekke effektive klimatiltak i både små og store kommuner i Innlandet. Fylkesmannen anbefaler at ordningen videreføres. Her finner du en oversikt over de mest framhevede Klimasats-tiltakene i Innlandet.

Det er samtidig viktig at staten går foran med et godt eksempel og tar klimahensyn, f. eks. gjennom egen praksis ved etablering av egne bygg og andre anskaffelser.