Mudring, dumping og utfylling
Mudring, dumping og utfylling i vann og vassdrag, samt andre tiltak i sedimenter, vil alltid påvirke det akvatiske miljøet. Virkningene kan variere avhengig av hva slags masser det dreier seg om, når og hvor tiltaket skal skje, hvordan tiltaket utføres og innholdet av miljøgifter i massene. Mudring fra land og utfylling i vassdrag vil i de fleste tilfeller utløse krav om tillatelse etter forurensningsloven.
Avklare med Statsforvalteren
Dersom du har planer om å sette i gang med tiltak som å mudre ved en brygge, lage og vedlikeholde en sandstrand, eller fylle ut masser i vassdrag, må du avklare med Statsforvalteren om det er behov for tillatelse etter forurensningsloven.
Mudring, dumping og utfylling krever også behandling etter plan- og bygningsloven (kommunen) og kulturminneloven (fylkeskommunen). I tillegg kan det være behov for å behandle tiltaket etter lakse- og innlandsfiskeloven og forskrift om fysiske tiltak i vassdrag (fylkeskommunen og Statsforvalteren). Tiltakshaver er selv ansvarlig for å sørge for at tiltaket er i tråd med alle relevante regelverk.
Ta kontakt med kommunen først
Tiltak bør være avklart etter plan- og bygningsloven før de blir behandlet etter annet lovverk. Det er derfor viktig at tiltakshaver tar kontakt med kommunen for å sjekke om det planlagte tiltaket er i tråd med gjeldende plan for området eller krever dispensasjon, eller om det er behov for annen behandling etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Statsforvalteren må ha planmyndighetens vurdering av om tiltaket er i tråd med/i strid med gjeldene arealplaner for å kunne gjøre vedtak i saken.
Søknad til Statsforvalteren
Mudring fra land og utfylling i vann og vassdrag vil i de fleste tilfeller utløse krav om tillatelse etter forurensningsloven. Også andre tiltak som f.eks. peling eller sprengning av sjøbunnen kan kreve tillatelse etter forurensningsloven. Mudring og dumping fra fartøy er forbudt, men Statsforvalteren kan etter søknad også gi tillatelse til dette.
Det er viktig å ha oversikt over størrelsen på tiltaket og hvor forurenset bunnen er. Tiltakshaver er selv ansvarlig for å skaffe nødvendige opplysninger som skal fylles ut i søknadsskjemaet, slik at Statsforvalteren kan vurdere om det er behov for tillatelse og hvilke vilkår som skal stilles.
Utfylt søknad skal sendes til Statsforvalteren på sfinpost@statsforvalteren.no eller til Postboks 987, 2604 Lillehammer.
For andre tiltak enn mudring, dumping og utfylling, kan søknadskjemaet benyttes som utgangspunkt for hvilke opplysninger Statsforvalteren trenger for å kunne fatte en avgjørelse. I søknaden må det redegjøres for det enkelte punkt i henhold til gjeldende veileder, den utstrekning det har relevans for det aktuelle tiltaket.
Husk å søke i god tid før du planlegger tiltaket.
Vi returnerer ufullstendige søknader og behandler ikke saken videre før vi får en fullstendig søknad.
Disponering av overskuddsmasser etter mudring
Overskuddsmasser fra mudring regnes som avfall, jf. forurensningsloven § 27. Hvis et firma utfører mudringen, regnes overskuddsmassene som næringsavfall som skal leveres til et lovlig avfallsanlegg eller gjenvinnes. Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gi unntak fra dette kravet.
Mer informasjon om dette finner du her: Disponering av rene overskuddsmasser | Statsforvalteren i Innlandet
Dersom massene er forurenset, legger dette restriksjoner for bruken. Miljødirektoratet er myndighet for all disponering av forurensede masser på land.
Etablering av sandstrand
Utlegging av sand kan medføre fare for partikkelforurensning. I områder med forurensede sedimenter er det også fare for spredning av miljøgifter. Tilføring av sand som kan medføre skade eller ulempe for miljøet krever tillatelse etter forurensningsloven. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og vil baseres på en helhetlig vurdering av hensyn til miljø, forurensning og samfunnsmessige betydning.
Utlegging av sand for etablering av sandstrender er å anse som vesentlige terrenginngrep etter plan- og bygningsloven, og tiltakshaver må søke kommunen om tillatelse.
Saksbehandling og gebyr
Statsforvalteren tar i medhold av forurensningsforskriften § 39-3 gebyr for arbeid med tillatelser etter forurensningsregelverket. Gebyrets størrelse fastsettes på bakgrunn av vår ressursbruk og etter satser som fremgår av forurensningsforskriften § 39-4.
Saksbehandlingstiden avhenger av sakens kompleksitet og annen saksmengde hos Statsforvalteren, og er minimum tre måneder. Behandling av søknader om tillatelse etter forurensningsregelverket er gebyrbelagt. Gebyrstørrelsen følger av satser i forurensningsforskriften § 39-4.