Lokalt høy risiko for barkbilleangrep

Barkbilleovervåkningen

Stor granbarkbille er den viktigste skadegjøreren i granskog i Europa, og det anslås at barkbillene drepte 120 millioner m3 gran i Sentral-Europa i 2019. Her i Norge hadde vi barkbilleutbrudd på 1970-tallet, som anslås å ha drept 5-6 millioner m3 gran. Dette er bakgrunnen for at vi i Norge har overvåket bestandsnivået av barkbiller hvert år siden 1979.
Gjennom barkbilleovervåkningen fanges barkbillene i feller, som tømmes fire ganger gjennom sommeren. Etter hver felletømming utarbeider NIBIO regionale varsler om risiko for barkbilleutbrudd.

Påvirket av stormen 2021

Vanligvis er ikke stor granbarkbille noe problem i norske skoger. Under normale forhold er barkbillebestanden lav og billene nøyer seg med å angripe grantrær som allerede er svekket eller døende. Men hvis barkbillebestanden blir stor nok, kan billene angripe friske trær, og drepe dem. Eller hvis granskogen i et område blir svekket, f.eks. av tørke, kan barkbilleangrep oppstå.
I år ser vi at barkbillebestanden er høy i de områdene av fylket som ble rammet av stormen i 2021, spesielt i Valdres. Den høye barkbillebestanden i de stormrammede områdene er en forventet ettervirkning av stormen. Etter en slik hendelse bruker barkbillene 2-3 år på å bygge opp bestandsstørrelsen, slik at det forventes en topp i barkbillepopulasjonen det tredje året etter hendelsen.

Barkbillene er væravhengige

Barkbillene trives best under varme og tørre forhold, og været på forsommeren er viktig for disse billene. Årets mai måned ga perfekte forhold for granbarkbiller, og er det andre året på rad med en varm og «billevennlig» forsommer. Dette kan bidra til at barkbillebestanden ligger på et høyt nivå også i områder som ikke var rammet av stormen 2021, som Eidskog.

Følg med på skogen din

For skogeiere er oppfordringen klar: Følg med på skogen din i sommer. Dette er først og fremst aktuelt i eldre granskog (hogstklasse 4 og 5). Til å begynne med, og et stykke utover sommeren, vil angrepet gran fortsatt ha grønt bar. Man må dermed se trærne på nært hold for å kunne oppdage om trærne er i ferd med å drepes av granbarkbille.
På nært hold vil man kunne se at angrepne trær har mange bittesmå hull i barken, hvor oppmalt bark (boremel) sitter fast på stammen ved hullene, og har drysset ned mot stubben av treet. De trærne som har boremel på barken, er i ferd med å dø, og de bør hogges og transporteres ut av skogen. Klarer man å få hogd angrepet skog allerede i løpet av sommeren, kan man bidra til å holde barkbillebestanden i området nede.
Hogst av skadet skog er den eneste måten man kan redde tømmerverdien i skogen. Dersom du oppdager barkbilleangrep i din egen skog, bør du bestille hogst så fort som mulig.

Ingen vits å hogge tørrgran

Det er en utbredt misoppfatning at tørrgran bør hogges for å unngå oppformering av barkbiller, eller at barkbilleangrepne trær som er døde bør hogges og transporteres ut av skogen. Dette stemmer ikke. Når trærne er døde kan ikke barkbillene benytte seg av dem lengre, og dermed har det ingen forebyggende effekt å hogge tørrgran.

Mer info om barkbiller

NIBIO har laget et temahefte om stor granbarkbille, dette er tilgjengelig her: NIBIO POP 9(20)2023 (unit.no) For øvrig kan skogbruksrådgiver i kommunen gi faglige råd og veiledning om barkbiller.
Neste risikovarsel fra NIBIO kommer 14. juni.