Statsbudsjettet 2025

Inntektsvekst og handlingsrom 2025

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 ble lagt fram 7. oktober. Regjeringen foreslår samlet en vekst i frie inntekter på 6,8 mrd. kroner for kommunesektoren i 2025. Av disse går 5,2 mrd. kroner til kommunene og 1,7 mrd. kroner til fylkeskommunene.

Økningen i frie inntekter dekker kommunenes økte kostnader som følge av demografiutvikling og pensjon på ca. 2 mrd. kroner og i tillegg gir veksten et økt handlingsrom på ca. 3,1 mrd. kroner. Innenfor handlingsrommet er 1,7 mrd. kroner knyttet til det nye inntektssystemet, 250 mill. kroner til bemanning i barnehager og 150 mill. kroner til psykisk helse.

Den kommunale skattøren for 2025 økes til 12,75 prosent som er 1,8 prosentpoeng høyere enn i 2024. Bakgrunnen for økningen er endringer i det nye inntektssystemet for formueskatten og eierinntekter fra 2025. For at nivået på skatteinntektene skal opprettholdes på ca. 40 prosent av kommunenes samlede inntekter, øker skatteøren for alminnelig inntekt for kommunene i 2025. 

Den kommunale deflatoren er beregnet til 4,1 prosent for 2025, med en anslått lønnsvekst på 4,5 prosent og prisvekst på 3,5 prosent.

Veksten i frie inntekter til kommunene fra 2024 til 2025 er 5,8 prosent på landsbasis. I Innlandet får 35 av 46 kommuner inntektsvekst som er høyere enn eller lik dette. Samlet er veksten i frie inntekter på 6,6 prosent for Innlandet.

Nye beregninger viser at skatteinngangen for kommunesektoren i 2024 ligger an til å bli 2,5 mrd. kroner lavere enn det som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett. Samtidig ser kostnadsveksten ut til å bli 0,5 mrd. kroner høyere. Det betyr at den økonomiske situasjonen for kommunene i 2024 er mer krevende enn anslått i det reviderte budsjettet.

Nytt inntektssystem

Det nye inntektssystemet som gjelder fra 2025, har endringer som gir en jevnere fordeling av inntekter mellom kommune og skal treffe bedre på kostnadsnivået i den enkelte kommune ved at fordelingsnøklene er oppdaterte etter nye analyser av kostnadsbildet. Overgangsordninger og tapskompensasjon på 1,7 mrd. kroner skal lette overgangen til nytt inntektssystem. Av disse blir 1,5 mrd. kroner fordelt slik at kommuner med de laveste inntektene får mest.  

Innlandet er av fylkene som kommer best ut av endringene i det nye inntektssystemet. Kun 4 av Innlandets 46 kommuner taper på endringene i inntektssystemet samlet sett. Det er særlig endringene i skatt- og inntektsutjevningen som gir god økning for mange kommuner. Når da økningen i frie inntekter legges til, der skattesvake kommuner blir prioritert, kommer de aller fleste kommunene i Innlandet godt ut av endringene som er foreslått.

Departementet har oppdatert beregningene av effektene for den enkelte kommune av endringene. For de fleste kommunene er hovedtendensen den samme som skissert i kommuneproposisjonen. For kommunene med størst endringer, er det særlig tall for skatteinntektene som har endret seg i de oppdaterte anslagene. Se egen tabell for de oppdaterte effektene for kommunene.

Skjønnsmidler 2025 til Innlandet

Skjønnsrammen som fordeles til kommunene er på totalt 800 mill. kroner. Dette er samme nivå som i 2024. Av de 80,6 mill. kroner som Statsforvalteren fordeler til kommunene i Innlandet, er 47 mill. kroner fordelt som ordinære skjønnsmidler og inngår i kommunenes rammetilskudd, jf. tabell 1-k i Grønt hefte.

Kommuner som mottar ordinære skjønnsmidler vurderes å ha utgiftskrevende forhold som kommunene ikke selv kan påvirke. Vi har i tildelingen gjort en helhetlig vurdering av kommunenes økonomi og behov. For nærmere om bakgrunnen for fordelingen, se lenke for brev til kommunene.

For mer informasjon om statsbudsjettet, tabeller for kommunene og informasjon om saker med spesiell relevans for Innlandet, se lenker.

KS inviterer mandag 7. oktober kl. 14 til digitalt stormøte om statsbudsjettet for 2025. Seminaret kan følges på KS nettside.