Trysil har god glid

På en god dag er 16-17.000 skiturister inne i anleggene rundt Trysilfjellet. Første stopp på kommunebesøket var da også toppen på Norges mest lønnsomme fjell, som ordfører Turid Backe-Viken kalte det. Planer for videre vekst og bærekraftig utvikling var hovedtema for ordføreren, kommunedirektør Jan Sævig og andre som deltok i samtalene med statsforvalter Knut Storberget og hans følge.

Samtalene dreide seg om hvordan man skal ta vare det som turistene og hyttefolket liker ved dagens reiselivsprodukt, samtidig som man utvikler tilbudet. God planlegging og arealbruk har vært og er viktig for kommunen. Et grep som er gjort for å sikre varme senger i noen av de mer sentrale hytteområdene, er å sette krav om utleie for de som eier hytter der. Fremover skal det ikke bygges over tregrensa eller i myr, og det skal fortettes. Et viktig spørsmål er også hvordan folk vil reise til anlegget, når færre har bil. Og energiplanlegging blir viktig. Skal Trysil produsere til eget forbruk, eller skal de også levere strøm ut? Og hvordan skal strømmen i et samfunn fordeles når det blir manko på den, til Tiktok-anlegg eller andre? - Jeg ønsker meg en energiplan, sa Sævig, og utfordret Storberget til å ta på seg et slik oppdrag for landet.

God driv, sommer som vinter

I løpet av 50 år har Trysil vokst til å bli en helårsdestinasjon, der syklingen har bidratt kraftig de siste ti årene, men også klatring og andre aktiviteter. Nå er det større omsetning på matbutikken i juli enn det er i noen vintermåned, fortalte kommunedirektøren, og de får ikke fylt alle de ledige jobbene.

Ordfører Turid Backe-Viken fortalte at de var en av de fire første kommunene i Norge som var bærekrafts-sertifisert. Nå brukes det bærekraftig drivstoff på alle destinasjoner, med fjernvarme og bioenergi. 70.000 kvadratmeter varmes på den måten. Vi fikk også høre om mange gode gründere i lang tid tilbake, og grunneierne ble fremhevet. – Og i reiselivet må man samarbeide, av fri vilje, sa hun, og fremhevet det som en styrke.

Vi sitter i samme båt

Statsforvalter Storberget rettet en stor takk til Trysil kommune, som var en ja-kommune under pandemien. - Dere bidro med beredskapshotell, og med viktige innspill som grensekommune. Trysil var en aktør å regne med. Vi har noen år bak oss der vi har samarbeidet veldig godt, som Statsforvalter og kommune, sa han.

Nå er han på kommunetur fordi det er viktig for ham og embetet å bli godt kjent med ordførere, andre politikere og administrasjon, hva som går bra i kommunene, og utfordringer der kommuner trenger drahjelp. Det er et stort ønske å løse saker lokalt og ikke sende dem til Oslo, sier Storberget som vil ta initiativ for å utvikle Innlandet.

Et system for å betale fellesgoder

Det å håndtere store turistmengder er en utfordring som kommunen luftet, fordi dette krever noen fellesgoder som må finansieres som kan havne i grenselandet mellom en kommune og den enkelte grunneier. Kommunen har mellom 10-12.000 senger og er bedt om å søke om plass i et nasjonalt pilotprosjekt for fellesgodefinansiering. Et slik system finnes andre steder i Europa. Det kan innrettes på ulike måter, for eksempel med et påslag pr seng på noen kroner.

Kommunen forteller at de har et godt legesenter, og to tredjedeler av skadetilfellene håndteres i primærhelsetjenesten. Samtidig er det nå flere hyttefolk som er mer i bygda, og flere av dem blir eldre og trenger mer omsorgstjenester. Det er drøyt 7000 hytteeiere, og til nå rundt 60 som har meldt flytting til hytta.

Fido og kua

Trysil har 1300 landbrukseiendommer, og har et eget landbruksfond, som samfinansierer investeringer som støttes av Innovasjon Norge. Til nå er 13 millioner utbetalt fra fondet, ved at en gardbruker kan få dekket 20%, inntil 750.000 kroner. Av 11 mjølkeprodusenter har 10 lagt om til løsdrift.

I tillegg til bærekraftig vekst og utvikling, var veterinærtjenesten i Trysil en utfordring som landbrukssjef Marianne Olsen fortalte om. Kort sagt er det å behandle Fido mer attraktivt for mange veterinærer enn å behandle Dagros. Pr i dag er det veterinærer fra Elverum som tar hånd om disse. Nå skal det ut et anbud på vaktordning utenom dagtid for alle typer dyr. - Det å ikke ha veterinærer går utover livskvaliteten til gardbrukerne. Jeg trenger drahjelp fra Statsforvalteren, sa landbrukssjef Marianne Olsen. At kommuner må overby hverandre for å skaffe fagfolk, enten det er veterinærer eller sjukepleiere, er ikke bærekraftig, sa Storberget som vil bringe signalet videre til nasjonale styresmakter. – Vi betjener 13 departementer, så husk at vi kan være en døråpner, sa Storberget og understreket et poeng som han gjentar i alle kommuner: Vi sitter i samme båt.