Dovre har verdier for framtida

Dovre ungdomsskole sikret seg denne uka plass i landsfinalen i NRKs Klassequiz. Statsforvalteren, som er på kommunetur, la inn et overraskelsesbesøk til tiendeklassingene for å overrekke Twist til klassen og  Smarties til vinnerlaget. – Folk blir smartere og smartere jo lenger nord i Gudbrandsdalen vi kommer: fire ganger i landsfinalen, som eneste skole i Innlandet! Jeg heier på dere, sa Knut Storberget, til Mathea Sæter Nilstad, Haakon Haadem og Estin Rusten Bergdomås. Blant 32 skoler var det Dovre og Vang, øverst i hvert sitt dalføre, som var best, og går landsfinalen i  kunnskapskonkurransen.

Ordfører Magne Vorkinn var glad for et bonuspunkt i programmet, der han og staben ville vise frem unge krefter som de er stolte av og andre dyktige folk i kommunen. På den kombinerte ungdomsskolen og videregående skolen fikk vi først en appetittvekker fra kulturskolen, der Elise Ulheim sang foran et publikum for første og helt sikkert ikke siste gang.

I Dovre kommune er det gjort en stor jobb med å få med flere ungdommer på fritidsaktiviteter i «Alle med»-dugnaden, blant annet som et tiltak mot utenforskap. Kommunen har over flere tiår satt inn ressurser tidlig for å få minske behovet for spesialundervisning, og den såkalte Dovremodellen har fungert så godt at den nå skal brukes i barnehagen. I fjellbygda er det også foreldreforberedende kurs, gravidyoga og mange andre tilbud for å ta vare på store og små. Og Seniorsurf er et veldig populært tilbud fra Frivilligsentralen som ble presentert. 

Bosettingstjenesten

Dovre har bosatt 93 ukrainere og vil ta imot 65 nye i år. Kommunens mål er at de skal bli sjølhjulpne. Å finne boliger er vanskelig i mange kommuner, men ikke i Dovre: - Eg er ein knakandes god bolighai, sa Tonje Snerlebakken da hun ble spurt hvorfor, og forklarte at blant annet hjemmesjukepleien kartlegger ute, hun følger opp og ringer, og mange tar kontakt og tilbyr. I appen "What’s up" kommuniserer de med ukrainerne, som også hjelper hverandre. Tonje forklarte at de snakker bevisst om bosatte og ikke flyktninger. Mange vil bli, og mange har kompetanse som trengs. 

Dovre har framtidas verdier

Storberget fortalte hvorfor han har tro på kommuner som Dovre. – Tenk på bærekraft, tenk på matproduksjon, tenk på folk som ønsker å bo et sted med identitet og kultur, og tenk på behovet for å få flere folk ut av pressområder. Dovre er en kommune som har disse verdiene, sa statsforvalteren. Dovre er den 23. kommunen av i alt 46 som Storberget nå skal besøke i løpet av 100 dager. Poenget med turen er å bli bedre kjent, med ordførere, politikere og administrasjon, med det de er stolte av i kommunen og utfordringer de står i, der de kanskje trenger drahjelp.

Bekymringen for inntjeningen i landbruket var tema både i Dovre og Lesja, og statsforvalteren pekte på at noe av poenget med kommunerunden er at Statsforvalteren fanger opp og bringer videre signaler til våre oppdragsgivere, departementet og politisk ledelse. For Statsforvalteren har også i sitt oppdrag å ta initiativ for å utvikle Innlandet. - Vi sitter i samme båt, sa Storberget, og bad ordføreren om å ta kontakt om det er noe, og bad kommunen om å bruke Statsforvalteren.

Landbruket har gått gjennom store rasjonaliseringer i Dovre og er nå nede i under 30 bruk, ned fra 90 siden år 2000. Selv om mjølkevolumet opprettholdes, har antall bruk også betydning i seg sjøl. Handel og reiseliv har nå mange av arbeidsplassene i bygda. - Vi er ingen kraftkommune, og dovringen er traust, standhaftig og nøysom.  Vi har gode tjenester, godt utdanna fagfolk og mange søkere, og høy tilfredshet hos brukerene, sa Vorkinn.

Vekst og vern

Som ordfører i en kommune der over 70% av arealet er vernet, trakk Vorkinn fram naturforvaltning som et dilemma. Han pekte på at dovringene har vist at de klarer å ta vare på naturen, og at man må ha lokal aksept for planer for at de skal virke. Det har bodd folk i Dovre i 6000 år, de første 4000 var det fangst, jakt og fiske, og en industri som sendte varene sine ut av Norge, fortalte Vorkinn. 

Villrein-dilemmaet

Fra skolen nede i bygda dro vi til Villreinsenteret på Hjerkinn for å diskutere tiltak for villreinen, som er et stort og viktig tema både i Dovre og flere nabokommuner med villrein. Her var flere av de offentlige partene med, og fra reiselivet var turistvert Martin Hjerkinn invitert til å fortelle hvordan planene for villreinen påvirker utsiktene for en gammel tradisjonsbedrift. Han gjorde det klart at reiselivsnæringa er med på å ta vare på villreinen, men stilte spørsmål ved fakta som blir brukt i noen av avgjørelsene, f eks om det blir lagt for stor vekt på slaktevekta til kalv, som var dårlig for noen år siden, men er bedre i år.

Storberget pekte på at det kan bli en fordel for det lokale næringslivet om man kan få reguleringer som gjør at tilfeldige tilbydere ikke kan operere fritt i områdene, noe turistverten var enig i. Informasjon og veiledning er uansett bedre enn forbudsskilt, sa Hjerkinn.

Fra villreinfaglig hold kom det frem at for Snøhetta-reinen er den største utfordringen den trafikken som skjer i triangelet mellom Hjerkinn, Snøheim og Kongsvoll. Viewpoint Snøhetta skulle egentlig bidra til å holde folk litt i utkanten av trekkområdet, men det har vært bare delvis vellykka.

For Rondane-reinen er også det overordnede problemet at det skjer en oppsplitting av trekkområdene. Reinsdyr med GPS-sender forsøkte mange ganger å krysse Grimsdalsveien, men stor ferdsel hindret dem, viste nye kartlegginger.

Statsforvalteren satte pris på at det ble en god runde, der reelle problemstillinger blir snakka om og man får bryna synspunkter. - Det er bra, slik at vi ikke blir slagordmaskiner når vi møtes, sa Storberget. Besøket ble avslutta med en omvisning på Villreinsenteret, der flere ulike forvaltningsorganer har ansatte, samt at det er et opplevelsessenter for besøkende.