Det handler alltid om folk!

Også under lunsjen – rømmegrøt og spekemat - tok rådmann Kaja Eide Drønen initiativ for å få fram folk: -Du sitter der, og du der, og ordfører der og fylkesmann der. Og så var det de andre rundt bordet, da. Her nevner vi:

Safa Abubasha, som kom fra Palestina for ni år siden, men nå er blitt norddøl - også når det gjelder dialekta. Hun har en brokete fortid, med bakgrunn fra Syria og Irak. Dette er jo ikke land preget av fred og fordragelighet. Safa snakker både arabisk og engelsk flytende, forteller fylkesmannen etterpå. Det er etter at Safa har gått tilbake på skolen. Lunsjen må ikke bli for lang når målet er å bli bioingeniør. Men tid til noe annet enn skolegang har hun. Hun er blant annet «ung MOT-leder», og altså valgt ut fra sin kommune fordi hun er god på å vise MOT og er en god rollemodell for sitt miljø og lokalsamfunn.

Hege Krukhaug er gründer og meieribestyrer fra Heidal. I dette området har det alltid blitt kinna smør og laga ost. Først på setrene og fra 1920 på dampysteriet - som ble til Østlandsmeieriet, som ble til Tine. Men i 1995 la de ned. Fire år senere om Hege på banen. Det begynte med Heidalsosten, men akkurat denne dagen er det rømmegrøt hun serverer til både Sel-vertskap og Fylkesmannsgjester. -Noen måtte ta vare på Heidalsosten, sier hun. -Men en gang imellom kom de to gamle budeiene Guri og Oline til ysteriet, og da kokte de grøt i kjelen det vanligvis ble laget ost i. 300 liter kokte de hver gang, og fra hele bygda kom det folk og ville ha. Her gjaldt det å være «først til mølla».

I fjor kokte Hege og hennes medarbeidere 20 tonn grøt; i år blir det nok mye mer. Og hemmeligheten bak: Ta seg god tid og bruke de beste råvarene.

Åse Flåten sitter i styret for sanitetskvinnene i Sel og vil på ingen måte være med på at hun er noe mer «ildsjel» enn andre i foreningen, slik ordføreren antyder i sin tale. Også sanitetskvinnene har endret seg gjennom årene, forteller hun. For en gang var det ni foreninger i Sel, så ble det igjen to – og det er disse som nå har slått seg sammen. Det er denne foreningen som nå i frivillighetens navn hjelper til både i kriser og hverdag. -Nå forbereder vi jo fastelavn, sier hun. Ellers er fokus for foreningen «kvinnehelse». Men også så mye annet. De har en søsterforening i Etiopia de har inngått fadderskap for. Og – som ordføreren sier – de er alltid verdt å regne med i beredskapssammenheng. Det er nedfelt i planer.

Christine Bugjerde og Freddy Bagge er nyinnflyttede, og kan kanskje ikke kalle seg selværer ennå – men at de kommer til å bidra og være med på forme Sel og selværer, er det liten tvil om. Hun på cello, han på klarinett; og dermed toner åpningsmusikken fra Parisoperaen; Andante Pastorale, ut fra aktivitetshuset på Otta, etterfulgt av Brudemarsj fra Garmo. Dette er utøvende musikere som etter to måneder allerede har tatt en plass i det lokale kulturlivet. De kjøpte den historiske middelaldergarden Øygarden, først nevnt i 1576 og fredet av Riksantikvaren allerede i 1923. Inntunet er av de mer spesielle i dalen, omkranset av åtte laftehus med svalganger. -Vi ønsker alle velkommen dit, sier de to.

Fylkesmannen kvitterer med å takke «ja».