Den psykiske helsetjenesten i kommunene

Kommunene skal sørge for nødvendige og forsvarlige tjenester til sine innbyggere. Kommunene står fritt til å organisere disse tjenestene slik de selv finner det hensiktsmessig, så lenge de oppfyller sitt ansvar om nødvendige og forsvarlige tjenester. Innen psykisk helse, som for alle andre områder, er det stor variasjon i hvilke tjenester innbyggerne trenger og har krav på. Dette kan dreie seg om alt fra lavterskeltilbud hvor alle som har behov kan ta kontakt og få hjelp der og da, til mer sammensatte og langvarige tjenester. Det er viktig at kommunene organiserer sine tjenester slik at de når alle de som har behov for tjenester og at alle får ivaretatt sine rettigheter etter helse- og omsorgslovgivningen.

Lavterskeltilbud er i mange sammenhenger en viktig del av en helhetlig tjeneste i kommunene, og vil kunne bidra at personer som ellers hadde vegret seg for å ta kontakt, likevel gjør det. Om den som tar kontakt skal ha sine tjenester gjennom lavterskeltilbudet, eller om det må settes inn andre tjenester, vil avhenge av den videre dialogen og kartleggingen.

Hvilke tjenester hver enkelt skal ha, må altså følge av en individuell kartlegging og vurdering av den enkeltes behov. Mange vil kunne ha god hjelp av det som tilbys gjennom lavterskeltilbud, mens andre må ivaretas på en annen måte. Enkelte tjenester vil utløse krav om enkeltvedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven. For en pasientgruppe som ikke alltid har like lett for å ivareta egne rettigheter og egen helse, er det i mange tilfeller avgjørende at det er et system som ivaretar dette på en sikker måte, og at prosessen er etterprøvbar.

I Stortingets spørretime onsdag 21. november ble det stilt spørsmål ved Fylkesmannens tolkning av regelverket med tanke på om det skal fattes vedtak eller ikke, og helseministeren fikk spørsmål om det var aktuelt å endre regelverket slik at Stangehjelpa kunne fortsette å jobbe som før. Bakgrunnen for spørsmålet må ses i lys av den oppfølging Fylkesmannen har hatt av den psykiske helsetjenesten i Stange kommune etter at systemrevisjon og enkeltsaker har avdekket at ikke alle pasienter får de tjenestene de har krav på, og at de rettssikkerhetsgarantier som ligger i helselovgivningen ikke overholdes ved vurdering og tildeling av tjenester. Stange kommune har samlet alt av psykisk helse i Stangehjelpa. Det betyr at Stangehjelpa, slik kommunen er organisert i dag, har ansvar for å ivareta alle pasienter som skal ha denne type tjenester fra kommunen. Det har dannet seg en oppfatning av at Fylkesmannen er i strid med Stangehjelpa, og vår oppfatning er at dette er bakgrunnen for spørsmålet til helseministeren.

Fylkesmannen er ikke i strid med Stangehjelpa, det er ikke gjennomført kontroll med forsvarligheten av de tjenestene som utføres av Stangehjelpa innenfor den modellen de jobber etter. Fylkesmannen har dermed heller ikke grunnlag for å si og har heller ikke uttalt seg om det drives uforsvarlig helsehjelp i Stangehjelpa. Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med Stange kommune med fokus på om kommunens organisering, styring og internkontroll sikrer at alle får de tjenestene de har krav på. Når Stangehjelpa kommer i fokus i denne sammenheng, er det en konsekvens av kommunens organisering av tjenestene.

Dette bringer oss over til helseministerens svar på spørsmålet fra Karin Andersen (SV) i Stortingets spørretime onsdag den 21. november 2018. Fylkesmannen stiller seg bak helseministerens svar. Helseministeren bekrefter at vi i dag har et regelverk som balanserer friheten for den enkelte kommune til å organisere tjenestetilbudet slik de finner det mest formålstjenlig på den ene siden, og kravet til forsvarlighet og rettsikkerhet på den andre siden. Fylkesmannen er enig med helseministeren i at lavterskeltilbud er et viktig tillegg til kommunes øvrige tjenester, men kommunen må ha et system som også ivaretar de pasientene som trenger noe mer.

Videre i Stortingets spørretime stilles det spørsmål ved Fylkesmannens praksis, hvor det hevdes at Fylkesmannen tolker regelverket på en slik måte at man begrenser Stangehjelpas arbeidsmetode. Som tidligere påpekt har ikke Fylkesmannen undersøkt, eller uttalt seg om Stangehjelpas arbeidsmetoder som lavterskeltilbud, men vi har uttrykt bekymring for pasienter som ikke får de tjenestene de har krav på i et slikt lavterskeltilbud og mangelen på systemer som fanger opp disse og sikrer rett tjeneste til rett tid.

Fylkesmannen finner etter dette ingen holdepunkter i helseministerens svar som tilsier at vi må endre vår oppfatning av rettstilstanden eller vår oppfølging av de lovbrudd som er påpekt ovenfor Stange kommune. Vi vil likevel stille oss bak oppfordringen fra helseministeren om å sende saken til departementet for en helhetlig vurdering av hvordan lavterskeltilbud som Stangehjelpa best kan inngå i en helhetlig psykisk helsetjeneste i kommunen.