Prisvekstens betydning for utmåling av økonomisk sosialhjelp
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet videreformidle informasjon til kommunene om prisvekstens betydning for utmåling av økonomisk sosialhjelp.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Økonomisk sosialhjelp er et siste økonomisk sikkerhetsnett for personer som ikke kan ivareta sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet et rundskriv med statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad (A-2/2021). Satsene ble for 2022 prisjustert i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2022 (1,3 pst.).
Prisveksten hittil i 2022 har vært høy. KPI-veksten er anslått til 3,4 pst. i 2022, en oppjustering på 2,1 prosent siden i fjor høst. Økonomisk sosialhjelp skal alltid sikre søkeren et nøkternt, men forsvarlig livsopphold. De statlige satsene er ment å bidra til en likeartet praksis på landsbasis. De skal likevel kun brukes som et veiledende utgangspunkt for utmålingen.
NAV-kontoret har både rett og plikt til å foreta individuelle og skjønnsmessige
vurderinger i hver enkelt sak. Satsene kan ikke erstatte disse individuelle vurderingene. Dette er ikke minst viktig i en situasjon med økte priser på nødvendige livsoppholdsutgifter. De store prisøkningene, utover utgifter for matvarer, har for øvrig funnet sted for utgifter som ligger utenfor de statlige veiledende satsene (strøm, bolig og drivstoff). Dette er utgifter som i
alle tilfeller skal vurderes konkret og individuelt.