Opphever vedtak om detaljreguleringsplan for Solbakken Allé på grunnlag av mangelfull utredning og begrunnelse

I dette tilfellet har Statsforvalteren vurdert at kommunen ikke har begrunnet godt nok beslutningen om å la dyrkbar mark, registrert som «regionalt viktig jordbruksområde», bli utbygd til boligfelt. Kommunens begrunnelse for vedtaket må vise hvilken vekt hensynet til jordvern er tillagt, og hvordan dette avveies mot andre hensyn.

Må fremgå av begrunnelsen hvordan ulike interesser er vektet

Planforslaget gjelder et område ved Vik i Grimstad, hvor en stor del av planområdet er dyrkbar mark og registrert som «regionalt viktig jordbruksområde», avsatt med hensynssone for landbruk i kommunens nyeste kommuneplan. 

Den påklagede detaljreguleringsplanen la opp til at hele det tidligere jordet skulle utbygges, med åtte eneboliger og en tomannsbolig, i tillegg til en seksmannsbolig utenom jordbruksarealet. Kommunens landbruksnemnd anbefalte å si nei til planforslaget, men kommunestyret vedtok planen i mars 2024. Vedtaket ble påklaget, og Statsforvalteren opphever nå kommunestyrets vedtak på grunn av saksbehandlingsfeil, og sender saken tilbake til kommunen.

– Det må fremgå av begrunnelsen for reguleringsvedtak hvorfor kommunen har tatt de valgene som er tatt, og disse avgjørelsene må være tatt ut fra en god nok utredning av aktuelle konsekvenser av planforslaget. Vi mener at planforslaget åpner for en utbygging som ikke følger opp den hensynssonen for landbruk som kommunen har fastsatt for arealet i kommuneplanens arealdel, og da er kravene til begrunnelse skjerpet, sier justis- og kommuneøkonomidirektør Monica Bjørkholt Breive.

I retningslinjen står det at arealene som er registrert som regionalt viktige landbruksområder er de viktigste arealene i Grimstad for matproduksjon, og «skal underlegges strengeste jordvern». Betydningen av jordvern har blitt vesentlig forsterket i nasjonale retningslinjer de seneste årene. 

– Regjeringen har bedt kommunene om å vurdere nøye om det er viktige samfunnshensyn som ligger til grunn når man går inn for å omdisponere matjord eller dyrkbar mark til utbygging, og om alle alternativer er vurdert. Et mindre areal som dette kan virke ubetydelig i den store sammenhengen, men myndighetene har påpekt at mindre og inneklemte jordbruksarealer også er viktige for matproduksjon og beredskap, sier avdelingsdirektøren.

– I denne saken har også Statsforvalterens miljøvernavdeling som sektormyndighet gitt innspill om at kommunen burde revurdere omdisponeringen av jordbruksarealet, og i det minste vurdere å bevare noe av den dyrkbare marka til reversible tiltak, slik at det kan oppdyrkes igjen ved behov, ut fra beredskapshensyn. Vi kan ikke se at disse innspillene har blitt vurdert, fortsetter Bjørkholt Breive.

Ikke bundet av gammel plan

Uttalelser i kommunens saksdokumenter kan tyde på at planen er vedtatt ut fra en oppfatning om at den mer overordnede reguleringsplanen fra 1999 er mer bindende for kommunestyrets valg enn den juridisk sett er. Sivilombudet har i flere uttalelser vært tydelig på at kommunen har en svært vid adgang til å vedta en ny arealbruk selv om tidligere planer har åpnet for utbygging.  

Særlig i tilfeller hvor det har gått lang tid siden området ble planlagt i en overordnet plan, kan det være gode grunner for at arealbruken blir vurdert annerledes i dag.

I denne saken er det gått lang tid siden reguleringsplanen ble vedtatt, og i ettertid har betydningen av jordvern som en nasjonal interesse og en beredskapsinteresse blitt vesentlig forsterket. 

– Kommunen har som planmyndighet mulighet til å benytte jordbruksarealer som dette til boligbygging dersom det vurderes som den beste løsningen, men da kreves det at disse vurderingene er basert på gode utredninger og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og at det går tydelig fram av begrunnelsen hvordan kommunen har veid de ulike hensynene mot hverandre. Ut fra dette har vi konkludert med at kravene til utredning og begrunnelse ikke er oppfylt i saken, i tillegg til at vedtaket er mangelfullt opp mot kravene som naturmangfoldloven stiller, avslutter Monica Bjørkholt Breive.

Om rollen som klageinstans

Som klageinstans skal Statsforvalteren legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, slik som kommunens planfaglige og politiske skjønnsmessige vurderinger. Dette gjelder imidlertid ikke ved vurdering av sakens rettslige side, blant annet vurderingen av om det foreligger saksbehandlingsfeil eller feil rettsanvendelse. Disse kravene til prosessen må kommunene alltid oppfylle. I denne saken har Statsforvalteren konkludert med at manglene ved vedtaket utgjør saksbehandlingsfeil som medfører at planvedtaket anses ugyldig, og saken returneres derfor til kommunen uten at Statsforvalteren har vurdert de skjønnsmessige sidene av planens innhold.

Statsforvalteren beklager lang saksbehandlingstid for behandling av denne saken. Vi vil i løpet av våren komme tilbake med mer informasjon om fremtidige saksbehandlingstider for plan- og byggesaker.