Høringsuttalelse om klimamål for 2035 fra Statsforvalteren i Agder

Høring av forslag til endring av klimaloven

Klima- og miljødepartementet sendte 1.10.2024 regjeringens forslag til nytt klimamål for 2035 på høring som forslag til endring av klimaloven.

I 2025 skal alle land som er part til Parisavtalen melde inn nye klimamål (nasjonalt fastsatte bidrag) for perioden etter 2030. Norge skal også melde inn nytt mål, og regjeringen foreslår at dette målet lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN. Klimamålet vil gjelde for perioden 2031-2035.

Klimalovens formål er å fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050, og videre fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet. Et nytt klimamål for 2035 vil være en viktig milepæl på veien til lavutslippssamfunnet i 2050, og regjeringen ønsker åpenhet og offentlig debatt om hva dette målet bør være.

Statsforvalterens høringsuttalelse

Statsforvalteren i Agder legger til grunn at en sentral faktor bak Norges og Skandinavias suksess i moderne tid har vært å basere politiske avgjørelser på solid faglig kunnskap, og slik skape tillit til politikken gjennom tydelighet og åpenhet om dette grunnlaget, både ved utforming av helhetlig politikk og i enkeltsaker.

Statsforvalteren i Agder ber derfor Regjeringen legge Miljødirektoratets anbefaling om hva Norges klimamål bør være, til grunn for det videre arbeidet. Vi støtter Miljødirektoratets anbefaling om at Norge melder inn et mål om å redusere utslipp i 2035 tilsvarende minst 80 prosent sammenlignet med 1990. Målet kan oppfylles både gjennom nasjonale utslippsreduksjoner og ved bruk av kvotekjøp. Vi støtter også Miljødirektoratets forslag om at det tallfestes et konkret delmål for nasjonale utslipp.

Vår begrunnelse for denne konklusjonen er:

1. En fortsatt global utvikling med svært høye klimagassutslipp og rask oppvarming uten måloppnåelse mot 2035 og 2050, vil ha ødeleggende konsekvenser både globalt, og helt konkret også for Norge. Det er i vår egen interesse å gjøre alt vi kan for å påvirke den globale utviklingen.
2. Selv om den samlede innsatsen til store utslippsland betyr mest, så betyr hvert tonn reduserte klimagasser like mye. Også små land med små utslipp i global sammenheng kan derfor bidra til å begrense klimaendringene.
3. Norge bør fortsatt spille en konstruktiv og aktiv rolle i det internasjonale klimasamarbeidet. Vår posisjon som et svært rikt, velorganisert og lettstyrt samfunn, gjør oss velegnet som «sosialt laboratorium» for utprøving av klimapolitiske virkemidler og tiltak. Fordi rettferdighet mellom landenes bidrag vektlegges sterkt internasjonalt, spiller det en rolle for den internasjonale dynamikken hva et land som Norge bidrar med.
4. De globale kostnadene ved å redusere utslippene i tråd med Parisavtalens temperaturmål vil være lavere enn kostnadene for verden ved ikke å redusere utslippene. Omstilling til lavere utslipp av klimagasser vil gi store gevinster.5. Klima- og naturmålene må sees i sammenheng. Tidlig handling vil gi bedre løsningsmuligheter i avveiningen.

Statsforvalteren i Agder vil videre understreke at det er en direkte sammenheng mellom de signalene som nasjonal klimapolitikk i bredt gir, og den utviklingen i kunnskap og holdninger til klimautfordringen som foregår i befolkningen. Vi mener en tydelig, ambisiøs, helhetlig og sammenhengende tverrsektoriell klimapolitikk i tråd med det kunnskapsgrunnlaget krever, er det eneste som kan gi oppslutning i brede lag av befolkningen over tid.

Det er kort tid igjen til 2050 og målet om et lavutslippssamfunn. Investeringer vi gjør i dag i både fysiske ting som bygninger og infrastruktur, men også i samfunnsmessige institusjoner og organisering, skal være i bruk også i lavutslippssamfunnet etter 2050. Vi ser i vår daglige dialog med kommuner og sivilsamfunn at det er betydelig usikkerhet og tvil om dagens beslutninger er i tråd med et slikt perspektiv, og om det er sammenheng på tvers av sektorer og virkemidler. Omstillingen til sirkulærøkonomien går langsomt og har svake virkemidler, og arealutviklingen er lite samordnet.

Vi mener det behov for betydelig klarere nasjonale føringer for å unngå feilinvesteringer og sikre måloppnåelse på både klima- og naturfeltet. Et bredt sett av ulike virkemidler som tekniske krav og pedagogiske virkemidler bør tas i bruk for å sikre dette, med tydelige begrunnelser opp mot de overordnede målene. Grunnleggende prinsipper som samfunnsmessig kostnadseffektivitet og «forurenser skal betale» vil være viktige. Motstand mot utslippsreduserende tiltak må forebygges gjennom kunnskapsbasert informasjon om sammenhenger og de konkrete avveininger som er gjort, ikke gjennom redusert ambisjonsnivå. Manglende politiske ambisjoner til å følge opp vedtatte mål med nødvendige virkemidler og tiltak, vil bidra til å undergrave den tilliten vi er så stolte over å fortsatt ha i det norske samfunnet.