Deponi

Deponering av avfall reguleres av avfallsforskriften kapittel 9 som gjelder for alle deponier, inkludert interne deponier hvor en avfallsprodusent selv står for avfallsdisponeringen på produksjonsstedet. Bestemmelsene i kapitlet gjelder også for anlegg der det lagres avfall, dersom lagringstiden er mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling, eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling. 

Unntak fra regelverket

Det er visse typer deponier som ikke er omfattet av kravene i kapittel 9, disse er listet opp i § 9-2 tredje ledd. Blant annet gjelder ikke kapittel 9 for deponering av ikke-forurenset jord, som ved nåværende praksis reguleres av kommunen gjennom plan- og bygningsloven. 

Avfall som ikke kan deponeres

I avfallsforskriften § 9-4 er det listet opp en del avfallstyper som det ikke er tillatt å deponere, blant annet biologisk nedbrytbart avfall, flytende avfall, hele og kvernede kasserte bildekk og avfall som er separat innsamlet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. 

Ulike deponikategorier og myndighet

Avfallsforskriften definerer ulike deponikategorier basert på hvilke avfall som skal deponeres:

• Deponier for inert avfall og lett forurensede masser, mottakskriteriene i vedlegg II punkt 2.1 må være oppfylt. Statsforvalteren er myndighet.
• Deponier for ordinært avfall samt noen typer farlig avfall, kriteriene i vedlegg II punkt 2.2 og eventuelt 2.3 (for farlig avfall) må være oppfylt. Statsforvalteren er myndighet.
• Deponier for farlig avfall, kriteriene i vedlegg II punkt 2.4 må være oppfylt. Miljødirektoratet er myndighet.

For de ulike kategorene er det ulike krav til oppbygging, sigevannshåndtering osv., jf. vedlegg I.