Betong og asfalt

Betong

Returbetong er betong fra nedrevne bygninger, konstruksjoner eller overskudd fra produksjon. Returbetong kan være forurenset med polyklorerte bifenyler (PCB) eller andre helse- eller miljøskadelige stoffer, som kommer av selve betongen eller i murpuss, maling, fuger eller lignende. Bruk av returbetong kan forurense grunn, vann og sediment. 

Før en betongkonstruksjon blir revet, må det være tatt representative prøver som er analysert for miljøgifter. Det er ikke forsvarlig med gjenvinning av betongavfallet uten at slike prøver er tatt. 

I 2020 trådte et nytt kapittel i avfallsforskriften i kraft; Kapittel 14A. Betong og tegl fra riveprosjekter. Dette kapittelet regulerer bruk og disponering av betong og tegl fra riveprosjekter, med det formål å fremme gjenvinning og å fjerne og destruere PCB.

Betong og tegl fra riveprosjekter kan brukes på nytt (gjenvinnes) dersom de kommer til erstatning for materialer som ellers ville blitt brukt, og at kravene i kapittelet oppfylles. Betongen som skal gjenvinnes kan ikke være sprøytebetong, tilsølt med kjemikalier eller inneholde myke fuger, armeringsjern eller plast. Kapittelet inneholder grenseverdier som ikke må overstiges uten at det er gitt særskilt tillatelse.

Dersom betongmassene ikke oppfyller kravene i avfallsforskriften kapittel 14A, kan de bare benyttes dersom det foreligger en tillatelse etter forurensningsloven fra Statsforvalteren eller Miljødirektoratet.

For mer veiledning om det nye kapittelet henviser vi til Miljødirektoratets veileder Betong og tegl fra riveprosjekter. Faktaarket M-14|2013 om disponering av betong- og teglavfall er opphevet.

Anlegg som mottar, mellomlagrer og eventuelt behandler returbetong kan ha behov for tillatelse etter forurensningsloven dersom driften medfører forurensning eller virker skjemmende, jf. forurensningsloven § 29, jf. § 11. Det er opp til virksomheten selv å vurdere dette og eventuelt sende en søknad. Virksomheten vil da bli behandlet som et avfallsanlegg.

Returbetong kan lagres på samme sted i inntil tre år i påvente av gjenvinning, men dersom lagringen medfører forurensning eller virker skjemmende, kan det være behov for en særskilt tillatelse uansett lagringstid.

En eventuell søknad om håndtering av returbetong sendes til Statsforvalteren. 

Returasfalt

Returasfalt er asfalt som er gravd opp eller frest, eller er overskudd fra produksjon og utlegging av asfalt. Returasfalt inneholder ca. 95 % steinmaterialer og ca. 5 % bindemiddel. Som bindemiddel bruker man i dag som regel bitumen, som inneholder små mengder av de organiske miljøgiftene PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Før 1965 ble det brukt tjære i asfaltproduksjon, og denne asfalten har vesentlig høyere innhold av PAH. Returasfalt kan også inneholde noe forurensning fra veitrafikk, som for eksempel tungmetaller og mikroplast fra dekkslitasje. Utlekkingspotensialet fra returasfalt anses imidlertid som lite. PAH er lite løselig i vann, og det er svært lave nivåer av PAH i asfalt produsert etter 1970. 

Anlegg som mottar, mellomlagrer og eventuelt behandler returasfalt kan ha behov for tillatelse etter forurensningsloven dersom driften medfører forurensning eller virker skjemmende. Returasfalt kan lagres på samme sted i inntil tre år i påvente av gjenvinning, men dersom lagringen medfører forurensning eller virker skjemmende, kan det være behov for en særskilt tillatelse uansett lagringstid. En eventuell søknad om håndtering av returasfalt sendes til Statsforvalteren. 

Asfalt med tjærestoffer (med innhold av PAH over 0,1 prosent) er klassifisert som farlig avfall, jf. avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 1. Denne asfalten kan ikke gjenvinnes i asfaltproduksjon. All håndtering av farlig avfall krever tillatelse etter forurensningsloven, jf. § 11-6. Dersom virksomheten kun skal lagre slik returasfalt, sendes søknaden til Statsforvalteren. Dersom virksomheten skal behandle slik returasfalt, sendes søknaden til Miljødirektoratet. 

Mottak av returasfalt og returbetong hos asfaltverk og pukkverk

Mange asfaltverk og pukkverk ønsker også å motta, mellomlagre og behandle returasfalt og returbetong. Forurensning fra produksjon av asfalt og produksjon av pukk er regulert i forurensningsforskriften (kapittel 24 og kapittel 30). Enkelte typer returmasser er omfattet av kapitlenes virkeområde og kan tas imot og gjenvinnes uten tillatelse.

Slike masser må oppfylle alle følgende kriterier:

• Massene må ha lignende egenskaper som de som produseres på anlegget
• Massene kan ikke inneholde forbudte stoffer (PCB, tjære eller lignende) over grenseverdiene til tilstandsklasse 1 (jf. forurensningsforskriften kapittel 2 vedlegg 1)
• Massene kan ikke inneholde plast- eller metallarmering
• Massene skal gjenvinnes 100 prosent i ny produksjon
• Massene skal ikke lagres i mer enn tre år

Asfaltverk og pukkverk skal, før oppstart av produksjon, sende inn meldeskjema til Statsforvalteren. Det samme gjelder for eksisterende anlegg som tidligere har sendt inn meldeskjema, dersom det skjer endringer eller utvidelser i driften som kan ha negativ påvirkning på det ytre miljø. Mottak, mellomlagring og behandling av returasfalt anses som en endring/utvidelse av virksomheten.