Agder-jordbruket i tall 2024

Hva er typiske trekk ved jordbruksforetakene i Agder? Vi har sett nærmere på data fra produksjonstilskudd.
For 2024 blir det utbetalt ca. 774 millioner kroner i produksjons- og avløsertilskudd i Agder. Dyretall generelt og areal holder seg rimelig stabilt. Det er 1837 søkere (ulike org.nr.) som fikk godkjent søknaden for fjoråret.1672 av disse har areal i drift.
Den typiske Agder-bonden driver husdyrproduksjon med grovfor og har høy leiejordsandel: Det er en stor spredning blant søkere når det gjelder areal, dyretall og sammensetning av produksjoner. For eksempel er det stor forskjell på søkere med bare bier til kombinerte husdyrproduksjoner innen grovfôr, kornprodusenter, kraftfôrkrevende produksjoner, frukt og bær eller kombinasjoner av disse. Agder er et fylke med 95 % grovfôr på arealene.
Det er i snitt 5 leieforhold per søker om produksjonstilskudd. Spredningen strekker seg fra kun eid areal til over 40 leieforhold. Vi har en leiejordandel på nærmere 60 % i snitt for fylket, men med store forskjeller mellom kommunene (45 % til 83 %).
Storfebønder driver i gjennomsnitt større areal enn sauebønder: Produsenter med melkekyr eller ammekyr driver 70 % av areal fulldyrka eng, men utgjør 36 % av søkermassen. Produsenter med sau, men uten storfe, driver 19 % av det fulldyrka arealet i Agder, men utgjør 30 % søkermassen. Gjennomsnittsareal fulldyrka for alle som har grovfôrareal er rundt 140 dekar. De som har melkekyr driver i gjennomsnitt over 300 dekar, de som har ammekyr 180 dekar og sauebønder 74 dekar. Variasjonen innad i den enkelte gruppe kan være stor.
Medianen – det typiske jordbruksforetaket har mindre produksjonsomfang enn gjennomsnittet: Vi kan illustrere variasjonen i besetningsstørrelse ved å se på foretak med sau. Deler vi antall søyer med antall søkere som har søyer får vi et gjennomsnitt på ca. 50 søyer. Vi kan også se på medianen, altså den som er i midten når vi sorterer søkere fra minste til største besetning. Midten viser ca. 30 søyer. Det er med andre ord vesentlig flere foretak med små besetninger enn store. De som har færrest har noen få dyr, og de som har flest har nærmere 400 søyer.
Andre produksjoner er vist i tabellen under. Det er ofte stor spredning mellom liten og stor. Ut fra søknader om produksjonstilskudd vil et typisk jordbruksforetak i Agder ha mindre areal og mindre besetning enn snittet for fylket. Innen noen produksjoner drar en liten andel foretak med stort driftsomfang opp gjennomsnittet, mens innen andre produksjoner er det mindre avstand mellom median og gjennomsnitt. For produksjonene i tabellen under disponerer foretakene som ligger over medianen 75–86 % av dyrene og arealet i fylket.
Gjennomsnitt og median i noen produksjoner, antall dyr eller dekar per foretak:
Produksjon |
Gjennomsnitt |
Median |
Søyer, stk. |
50 |
30 |
Melkekyr, stk. |
27 |
21 |
Ammeku, stk. |
17 |
13 |
Bifolk, stk. |
63 |
32 |
Fulldyrka eng, dekar |
138 |
86 |
Innmarksbeite, dekar |
49 |
30 |
Havre, dekar |
100 |
79 |
Bygg, dekar |
80 |
46 |