Vinterens snøskader på skog og strømnett

Vinterens store snøfall over Sørlandet har gitt store skader både på skog og strømnett. Det forrige med tilsvarende skadeomfang var så seint som i november 2016.

Det er nå snødybder på totalt 130–150 cm i indre strøk av Agder. Det var det vanlige snøbeltet langs Sørlandsbanen gjennom begge fylkene, fra Gjerstad i øst til Kvinesdal i vest som fikk mengdene også denne gangen. Snøen var svært våt og tung. Det ble omfattende skader på linjenettet som en følge av vindfall, brekk og nedbøyninger. Noen kommuner måtte iverksette deler av sine beredskapsplaner. En del grender og gårder var uten strøm flere dager i strekk – elleve døgn i det verste tilfellet.

Snøen la seg tungt i kronetaket på trærne og medførte vindfellinger, brekkskader og rene toppbrekk. Skadeomfanget er mest framtredende mot skogkanter og bestandsgrenser til vei og kraftlinjer. Her er ofte skogen ustabil etter gjentatte ryddinger og linjehogster som stadig har flyttet på bestandskanten. Dersom slike skader er omfattende, kan det være alvorlig nok og gi svært uheldige og kostbare konsekvenser også for skogproduksjonen.

Det skadebildet vi har observert i skogen utover nevnte «kantskader» er mest brekkskader på allerede utkonkurrerte og svake stammer som ikke skal med i framtidsskogen. Det er imidlertid mange unntak denne gangen der hele skogbestand har fått omfattende skader. Dette er typisk ustabile bestand som helt nylig har blitt tynnet eller at de på grunn av mangel på avstandsregulering og tynning til rett tid, ikke har blitt tilstrekkelig robuste.

Nytynnet bestand med høy andel kvalitetsfuru i Evje og Hornnes kommune ble nærmest totalrasert av det første snøfallet i januar. Her er skadeomfanget så stort at sluttavvirkning vurderes. Produksjonstapet og de økonomiske konsekvensene blir store. Foto: Frank Uleberg.

Snøfallet har igjen utfordret skogbehandlingen, både i den ordinære skogproduksjonen og ikke minst i kraftlinjetraseene. Det er etablert et prosjekt for å se om nye tynningsmetoder i linjegatene kan gi sterkere skog, mindre trefall og færre strømbrudd. Prosjektet skal gi råd og innspill til kraftselskapene. Vi tror noen av hovedkonklusjonene blir mer nyansert skogbehandling av linjetraseene avhengig av treslag, skogbonitet og aldersutvikling. En bør fjerne seg fra en fast metrisk ryddebredde, men i stedet variere bredden etter behov. Samtidig må kantvegetasjonen avstandsreguleres og tynnes for om mulig å utvikle stabile kanttrær over tid.

Under og etter snøfallet har Agder Energi et pågående forsøksprosjekt med ekstra stor ryddebredde på høyspentlinja fra Akland transformatorstasjon i Risør kommune til Vegårshei sentrum. Instruksen for arbeidet var at strømlinjene skulle være sikret mot påfall av trær i et 15-årsperspektiv. Det resulterer i variabel ryddebredde med stedvis svært bred gate, opp mot 70 m. Symptomatisk nok ble det flere strømbrudd under snøfallet på den strekningen som gjensto å rydde.