Kulturlandskapsdag i strålende vær i Bygland
Landbruksbyråkrater fikk se gamle bygninger og flott landskap på Skore og Åraksbø.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Hvert år inviterer Fylkesmannen i Agder til kulturlandskapsdag for Agder-kommunene. I år var arrangementet 25. august, og det ble til gjennom et godt samarbeid med Bygland kommune.
Det var hyggelig å invitere landbruksbyråkrater i Agder og andre interesserte til Åraksbø og Skore denne fine augustdagen. Åraksbø ligger om lag 90 km nord for Kristiansand, på østsiden av Åraksfjorden. Skore som er blitt karakterisert som ei kulturperle, ligger noen få kilometer nord for Åraksbø – på ei fjellhylle med en fantastisk utsikt over dalen. Dette er et flott kulturlandskap – et ekte Setesdalslandskap.
Hele dagen ble tilbrakt ute, både på grunn av koronapandemien og at det er mye interessant å se på utendørs. Tema for dagen var i utgangspunktet slåttemark og restaurering av gamle bygninger. Det ble mest oppmerksomhet om gamle bygninger og bygningsmiljøer. I Åraksbø finner vi mange gamle bygninger, blant annet rundt 20 gamle loft/bur. Det finnes også nybygde loft – milleniumsloft.
Et av loftene er Agders eldste og blant landets aller eldste trebygninger, Haugenloftet, som for noen år siden hadde 800-års jubileum. Det er et av de minst ombygde og mest autentiske loftene i landet. Rådgiver i Agder fylkeskommune, Aadne Sollid, fortalte om bygningene og om dilemmaer en står overfor ved restaurering av dem.
Åraksbø har enda mer å by på enn flotte gamle bygninger og bygningsmiljøer. Lokalhistoriker Bjarne Nordgarden fortalte levende om klondikestemningen som rådde i bygda rundt midten av 1800-tallet da det Sæthersdalske Kobberværk produserte kobber av kobbermalmen i området. Kobberverket gikk konkurs etter en kort og hektisk periode. Mange flyttet etter dette, og nye flyttet til bygda etter hvert.
I 2009 var Åraksbø en god kandidat til å bli Aust-Agders utvalgte kulturlandskap siden de kulturhistoriske perlene ligger tett, sammen med store biologiske verdier i området. Det ble derfor laget en forvaltningsplan for området med fokus på skjøtsel av kulturavhengig biomangfold. Seniorrådgiver hos Fylkesmannen, Lisbeth Svendsen Kismul, fortalte om noen av engene som fortsatt skjøttes.
På gården Skore ble vi ønsket velkommen av en representant for grunneieren Olav Øygarden. Hun fortalte om at gården er omtalt i offentlige dokumenter tilbake til 1500-tallet. Den ble trolig lagt øde i tida etter Svartedauen. I «nyere tid» kom det folk på Skore på 1600-tallet. Buret – den eldste bygningen – har innrissinger fra 1658. Det er mange bygninger på gården, som våningshus, fjøs, høyløe, bur, stall og badstu. Gården ble fraflyttet på slutten av 1960-tallet etter at to flittige søstre hadde drevet gården i mange år. Det er behov for restaureringstiltak på flere av bygningene. Det er derfor diskusjoner om videre bruk av gården og hvordan den kan restaureres.