Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2025

I kommuneopplegget foreslår regjeringen en samlet vekst på 6,8 mrd. kroner i sektorens frie inntekter i 2025, fordelt med hhv. 5,15 mrd. kroner til kommunene og 1,65 mrd. kroner til fylkeskommunene. Inntektsøkningen skal dekke økte kostnader for kommunene som følge av demografiutvikling og pensjon, og skal i tillegg gi noe økt handlingsrom for kommunenes tjenester.

Sammenlignet med kommuneproposisjonen for 2025, tilsvarer det et økt handlingsrom på 1,1 mrd. kroner, fordelt på 0,4 mrd. kroner i mer-vekst og 0,7 mrd. kroner i redusert vekstanslag i pensjonskostnadene for sektoren som helhet. Merk at anslaget for pensjonskostnadene ikke inneholder effekten av ny offentlig AFP som implementeres fra 1. januar 2025.

For kommunene innebærer forslaget til veksten i frie inntekter et handlingsrom utover anslåtte demografi- og pensjonskostnader på 3,1 mrd. kroner (hvorav 1,7 mrd. kroner skyldes omlegging til nytt inntektssystem). Det er totalt 0,8 mrd. kroner mer enn forslaget i kommuneproposisjonen i vår.

Veksten i frie inntekter til kommunesektoren som helhet fra 2024 til 2025 er anslått til 1,3 prosent på landsbasis, når revidert statsbudsjett 2024 legges til grunn. Den kommunale lønns- og prisveksten (deflatoren) er beregnet til 4,1 prosent for 2025, med en anslått årslønnsvekst på 4,5 prosent og prisvekst (kjøp og salg av varer og tjenester) på 3,5 prosent. For 2024 oppjusteres anslaget på kommunal deflator til 4,4 prosent.

Nye beregninger viser at skatteinngangen for kommunesektoren i 2024 ligger an til å bli 2,5 mrd. kroner lavere enn det som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett i vår. Dette er kun en engangseffekt, og vil ikke påvirke nivået på de frie inntektene for 2025. Samtidig ser kostnadsveksten ut til å bli 0,1 prosentpoeng, eller 0,5 mrd. kroner, høyere. Sammen med en anslått økning i pensjonskostnader på 2,5 mrd. kroner i 2024 og en økning på 0,5 mrd. kroner i demografikostnader siden saldert budsjett, blir handlingsrommet påvirket for mange kommuner i 2024 og inn i 2025.  

Kompensasjonsgraden for ressurskrevende tjenester er uendret på 80 prosent. Innslagspunktet øker fra 1.608.000 kroner i 2024 til 1.692.000 kroner i 2025.

De kommunale maksimalskattørene på alminnelig inntekt foreslås økt i forbindelse med innføring av nytt inntektssystem. For kommunene heves satsen til 12,75 prosent, mens det for fylkeskommunene heves til 2,65 prosent. Det er en endring på henholdsvis 1,80 og 0,3 prosentpoeng. Endringene skyldes bl.a. redusert kommunal andel av formuesskattesatsen, og følger dermed kommuneproposisjonen 2025 og dens stortingsvedtak.

Nominell vekst for kommunene i Agder

For Agder-kommunene samlet, er den nominelle veksten på 6,2 prosent mot 5,8 prosent for landet. 17 av 25 Agder-kommuner får en vekst i de frie inntektene som er høyere enn eller lik landsveksten. For mer informasjon, se tabell for Agder i margen til høyre.

I motsetning til tidligere år har Statsforvalteren i Agder for 2025 besluttet at fordelingen av ordinære skjønnsmidler for 2025 utsettes, dvs. at hele den fylkesvise skjønnsrammen for Agder for 2025 holdes tilbake til senere fordeling. Dette skyldes at Statsforvalteren trenger mer tid for å kunne gjøre en mest mulig treffsikker kommunevis fordeling av skjønnsmidlene for 2025.

I tabellen er skjønnsmidlene inkludert i vekstanslaget fra 2024 til 2025 for hver kommune. Vi gjør oppmerksom på at den prosentvise kommunevise veksten fra 2024 til 2025 her vil være lavere enn den hadde blitt dersom skjønnsmidlene hadde blitt fordelt i «grønt hefte».

Satsinger innenfor økningen i de frie inntektene

Inkludert i økningen i de frie inntektene er satsinger på hhv. bemanning i barnehager med 250 mill. kroner og psykisk helse med 150 mill. kroner.

Andre satsinger (ikke uttømmende)

Gjeldssletteordning for personer med utdanning fra fagskole, høgskole eller universitet

Regjeringen foreslår en ny gjeldssletteordning for personer med fagskole- eller høyere utdanning, bl.a. for å styrke rekrutteringen i distriktene. Man kan få slettet 25.000 kr av studielånet årlig fra og med 2026 dersom man velger å bosette seg i noen av de berørte kommunene. 11 av 25 Agder-kommuner blir omfattet av praksisen dersom den vedtas i Stortinget. Agder-kommunene som omfattes er: Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Bygland, Valle, Bykle, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal. Kommunene omfattes fordi de er definert inn i sentralitetsklasse/-indeks 5 og 6. 189 av 357 norske kommuner blir eventuelt omfattet av tiltaket. Det vil si ca. 53 prosent. For Agder er andelen 44 prosent (11 av 25), altså noe lavere enn for landet som sådan. Se mer informasjon i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag.

Redusert mva. på vann- og avløpsgebyrer

Regjeringen foreslår å redusere mva.-satsen på vann- og avløpsgebyrer fra 25 prosent til 15 prosent. Det vil i så fall bety at kommunale vann- og avløpsgebyrer i gjennomsnitt vil bli åtte prosent billigere per år. Tiltaket er ment iverksatt fra og med 1. mai 2025. Se mer informasjon i Finansdepartementets budsjettforslag.

"Fosterhjemsløftet"

Regjeringen foreslår en styrking av fosterhjemsområdet med 114 mill. kroner, der 50 mill. kroner skal gå til å sikre fosterhjem bedre oppfølging. Det skal gå til blant annet å styrke fag- og tiltaksstøtten til kommunen i deres arbeid med fosterhjem og styrke tilskuddsordning for læringsnettverk, slik at flere kommuner kan etablere felles fosterhjemstilbud og tiltak for økt bruk av familieråd.

64 mill. kroner foreslås å gå til å sikre fosterforeldre tjenestepensjon. Det skjer ved å øke rammetilskuddet til kommunene for å kompensere kommunene for forventede merutgifter til tjenestepensjon til fosterforeldre. Målet er å rekruttere flere fosterforeldre som vil stå i oppdraget over tid, og gi mer ro og stabilitet for barna. Se mer informasjon i Barne- og familiedepartementets budsjettforslag, samt lenke til pressemelding i margen til høyre.

Økt tilskudd til utstyr og arenaer for læring

Regjeringen foreslår en økning i tilskudd til utstyr og arenaer for læring, fra 127 mill. kroner til 160 mill. kroner. Begrunnelsen er mer praktisk og variert læring i skolen. Dette henger bl.a. sammen med forrige budsjetts investeringsrelaterte rentekompensasjonsordning for en mer praktisk skole. Se mer informasjon i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag.