Kommunal myndighet på forurenset grunn Verdal, Ørland og Melhus 2019

Mål og tema
Kommunene er delegert forurensningsmyndighet på en rekke områder, noe som betyr at de representerer en viktig del av myndighetsutøvelsen. Oppfølging av krav som gjelder ved bygging og graving i forurenset grunn er et av disse områdene. Hovedspørsmålene i tilsynet var:

1. Hvordan sikrer kommunen at kravene om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider følges?
2. Hva gjør kommunen for å sikre samordning med plan- og bygningsloven?
3. Hvordan sikrer kommunen at databasen Grunnforurensning oppdateres?
4. Hvordan gjør kommunen tilsyn med bygging og graving i forurenset grunn?

Tilsyn og resultater
Fylkesmannen har først og fremst en veilederrolle ovenfor kommunene. Samtidig er vi satt til å gjøre et statlig tilsyn. Kommunetilsynene gjennomføres ved granskning av dokumenter og intervju av alle nivåer i organisasjonen, fra rådmannen og ned til den enkelte saksbehandler. Samtlige tre besøkte kommuner hadde mangler i sin oppfølging av rollen som forurensningsmyndighet.

Ingen av de tre kontrollerte kommunene kunne vise til at de oppfyller sin plikt til rapportering i databasen Grunnforurensning. Kommunene har kjennskap til denne plikten og for eksempel Ørland hadde flere saker liggende klar for registrering. Likevel hadde de ikke lyktes med å sette av ressurser til å følge dette opp. Melhus og Verdal kommune hadde heller ikke satt av ressurser og prioritert arbeidet med å holde databasen Grunnforurensning oppdatert. De hadde heller ingen aktive brukere i databasen pr. d.d.

Databasen Grunnforurensning skal gi innbyggere og andre med interesser i området opplysninger om registrerte tilfeller av forurenset grunn. Disse opplysningene er koblet opp mot eiendomsregisteret (matrikkelen). Manglende oppdatering av Grunnforurensning gjør at informasjon om forurenset grunn ikke blir gjort offentlig tilgjengelig. Dette kan føre til at hensynet til helse og miljø ikke i tilstrekkelig grad blir ivaretatt, for eksempel ved endringer i arealbruk eller eiendomsoverdragelser.

I Trøndelag er det bare 21 av 48 kommuner som har registrert egne lokaliteter i Grunnforu­rensningsdatabasen. Det er dessverre ingen grunn til å tro at det finnes kommuner der det ikke er risiko for å finne forurensninger i grunnen. Samtidig er det ingen tvil om at det er kommunen sin plikt å holde databasen oppdatert i henhold til eget myndighetsområde.

Ingen av de tre besøkte kommunene kunne vise til gjennomføring av formaliserte tilsyn med bygging og graving i forurenset grunn. Kommunene gir samtidig uttrykk for at de rykker raskt ut om de får inn meldinger som tilsier at det er behov for tilsyn. I forskriften er det åpnet for at kommunene kan fastsette forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll. Kommunene har dermed anledning til å ta gebyr, både for saksbehandling og tilsyn med bygging og graving i forurenset grunn. Av de besøkte kommunene var det kun Melhus som hadde vedtatt en slik forskrift.

Videre oppfølging
De kontrollerte kommunene plikter snarest å rette opp brudd angående på manglende registrering og kvalitetsikring av dataene i databasen Grunnforurensning.

Kommunene må også redegjøre for sin oppfølging av rutiner for behandling av sakene som berører forurenset grunn Vi ser ellers at mindre kommuner har lite kompetanse på området forurenset grunn. Konsekvensen av manglende kompetanse kan være stor, også i en liten kommune. Generelt oppfordrer vi kommunene til å søke samarbeid med andre kommuner, særlig på områder der de sjeldent har anledning til å bygge opp sin egen kompetanse. Oppfølging av forurenset grunn er helt klart et slikt område.