Sannhets- og forsoningskommisjonen – konsekvenser for dagens samiske reindrift i Trøndelag

I tillegg til selve Sannhets- og forsoningsrapporten er det mye tilgjengelig lesestoff om temaene i Gåebrien sijte -en sameby i Rørostraktene av Sverre Fjellheim (digital) og Landbruksdirektoratets tilrådning om verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og Bakgrunnsrapport om reindrift til Sannhets- og forsoningskomiteen av Kirsti Strøm Bull.

Mange tror at mye av det rapporten handler om har hovedvekt nord i Finnmark, men den beskriver hvordan fornorskninga på noen områder har hatt mye større konsekvenser i sørsamisk område. Blant annet med tap av rettigheter og beitearealer for reindrifta sør for Trondheimsfjorden på 1700- og 1800-tallet, hvor hevdvunne bruksrettigheter har blitt redusert til tålt bruk, eller såkalt uskyldig nyttesrett. Og videre hvilke konsekvenser det har for dagens reindrift og forvaltning, spesielt i Rørosregionen og Trollheimen. Historiebruk, lovanvendelse og rettsoppfatning har hatt store konsekvenser for reindriftas bærekraft.

Hendelser som etablering av kobberverket på Røros i 1644, Jordsalgsloven av 1902, Felleslappeloven av 1883, Lappekommisjonen av 1889 med Yngvar Nilsens framrykkingsteori og Tilleggslappeloven av 1897 har hatt store konsekvenser for den samiske reindrifta sør for Trondheimsfjorden. Rapporten beskriver flere episoder med finnjaging fra blant annet Riasten i 1801 og Dalbusjøen i 1811. Her beskrives også en rekke rettsaker og erstatningskrav som konsekvens av regelverket, helt fram til Selbusaken i 2001 som ble et vendepunkt.

Som en konsekvens av tap av arealer, erstatninger og rettsaker ble næringa utarma. Konsekvensen var fattigdom. Og fattigkassa på Røros fikk tilskudd til å ta 20 barn med tvang på Røros i perioden 1860-1883.

09.12.23 ble en historisk dag for det sørsamiske miljøet da NTNUs rektor Anne Borg kom med en beklagelse for at tidligere enkelthistorikere ved NTNU har holdt fast ved fremrykningsteorien og vitnet mot den samiske reindrifta i en rekke rettsaker sør i Trøndelag. Se nyhetssaker på nettsidene til NTNU og NRK. Arkeologiske funn har lenge vist at teorien var faglig feilaktig, men eksisterende og nye funn ble ikke hensyntatt. 

Konsekvensene gjennom flere hundre år er dype sår med påtakelige rettslige, næringsmessige, økonomiske og menneskelige konsekvenser for generasjoner i det lille sørsamiske samfunnet. Og det er fortsatt mye konflikter og hets i dag, spesielt i Fjellregionen. Disse artiklene beskriver noen av konsekvensene i Røros-regionen og Trollheimen i dag.

Det står også en del om ulike faktorer som har påvirka reindrifta også i «nyere» tid, med verneområder, økt ferdsel, utbygging og mangel på bruk av erfaringsbasert kunnskap i forvaltningen. Etter § 8 naturmangfoldloven skal myndighetene «…legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.»

Rapporten har 5 pilarer som forsoningsprosessen må bygge på:
• Kunnskap og formidling
• Språk
• Kultur
• Forebygging av konflikter
• Implementering av regelverk

Spesielt viktig for reindrifta er pilar 1 og 4 som går på kunnskap, formidling, minske konflikter og utreding av arealsituasjonen og bruksrettigheter i samiske reinbeiteområdet i sør. Spesielt viktig er det med formidling av kunnskap slik at man får et felles kunnskapsgrunnlag for hva som har skjedd.