Når du er så utafor at du ikke en gang blir utestengt

Kronikk av Gitte Franck Sehm, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag

Kaisa Amdam (19) sa nylig dette på et frokostmøte om skolemiljø i videregående skoler på Litteraturhuset i Trondheim. Hun satte ord på en virkelighet mange elever opplever: Mobbing som ikke skjer med slag og spark, men gjennom blikk, stillhet og usynliggjøring.

Skolen som lagbygger – det viktigste verktøyet mot utenforskap og mobbing

Elevundersøkelsen 2024 viser at over 13 % av elevene på 7. trinn og 10 % av elevene på 10. trinn i Trøndelag opplever mobbing. Men tallene sier ikke alt. Noen faller helt utenfor uten å bli registrert – de som ikke blir sett. Er det mulig å snu utviklingen?  

Mobbing handler om makt og tilhørighet. Når elever opplever fellesskap, er de mindre tilbøyelige til å ekskludere andre. Her har skolen sin største mulighet – og et avgjørende ansvar.

I idretten vinner ingen alene. På et godt lag kjenner spillerne hverandres styrker, støtter hverandre og følger felles regler. Det samme gjelder i klasserommet; når elevene føler seg som en del av fellesskapet, øker både trivsel og læring.

Skoler som lykkes med å redusere mobbing, jobber systematisk og målrettet, der:

• fellesskap bygges fra første skoledag, og inkludering er en planlagt del av skolens arbeid,
• voksne tar ansvar med tydelig ledelse, relasjonsbygging og struktur, og
• sosial læring brukes aktivt i undervisningen gjennom samarbeid, refleksjon og empati som en naturlig del av skoledagen.

One size fits all?

Mobbing er for komplekst til å løses med én standardmetode. Skoler som lykkes, tilpasser innsatsen til sitt miljø, jobber systematisk, analysere utfordringer, og evaluerer hva som virker - for dem!

Men én ting gjelder for alle: Fellesskap oppstår ikke av seg selv. Det må bygges – hver dag!

Når ansvaret glipper, vokser utenforskapet

Flere elever og foreldre henvender seg ukentlig til Statsforvalteren i Trøndelag. Noen ønsker veiledning, mens andre vil melde sak om skolemiljø – de opplever at skolen ikke har gjort nok.

Skolene prøver, men kan si at de «ikke har kapasitet til å følge med overalt», at de «allerede har snakket med elevene – hva mer kan gjøres?» eller at «elevene må bli mer robuste».

Men når en elev er så utafor at hen ikke en gang blir utestengt, eller når ordene treffer like hardt som slag, handler det hverken om robusthet eller behov for enda en samtale. Det handler om en skolehverdag der utenforskap og mobbing får vokse - synlig eller i stillhet.

For noen elever får dette fatale konsekvenser

Debattinnlegget «Vi trenger en egen mobbelov» i Adresseavisen, understreker at vi må kjempe for andre – for å unngå at flere liv går tapt. Styrelederen i Peder Angels Minnefond sin tekst, minner oss om den mest fatale konsekvensen; det er ett år siden 19 år gamle Peder Angel tok sitt eget liv etter mange år med mobbing. Han var lei seg for at han aldri fikk være i fred, har moren uttalt. Behovet for en egen mobbelov i Norge, slik Sverige og Danmark har, ble løftet.

Vi har en «mobbelov», og den ble fornyet i opplæringsloven kapittel 12 i august. Vi har derimot valgt en annen tilnærming enn våre naboland; en lov som dekker mer enn mobbing. Terskelen for når skolene må handle, er lavere enn i en ren mobbelov; alle elever har rett til at trygt og godt skolemiljø.

Likevel; noen elever blir usynlige, andre uthengt. Felles for dem er at ingen griper inn på riktig måte, i tide eller tilstrekkelig. Ingen elev skal stå alene i møte med mobbing.

Det store spørsmålet er ikke om vi har en mobbelov, men om skolene faktisk følger den og lykkes i arbeidet.

Skolene som lykkes

Flere skoler i fylket har klart å redusere mobbingen betydelig. Én skole har i flere år jobbet systematisk med å styrke relasjoner mellom elever, og de har sett en tydelig forbedring. På 10. trinn har de hatt null registrert mobbing to år på rad.

Hvordan?

Skolen sier de har tydelig ledelse som sikrer at hele personalet tar ansvar for skolemiljøet. De har ansatte som vet hva de skal gjøre dersom de ser eller mistenker at noen ikke har det trygt og godt. Foreldrene trekkes aktivt inn i arbeidet, fordi fellesskap bygges både hjemme og på skolen.

Dette viser at ingen skole er maktesløs. Når noen lykkes – også i kommuner med store utfordringer – kan andre også få det til.

Hvem vil vi i Trøndelag være?

Tallene fra Elevundersøkelsen er tydelige: Mer enn hver tiende elev i Trøndelag opplever mobbing. Bak statistikken skjuler det seg barn med klump i magen, ungdommer som vurderer å bli hjemme, elever som blir sett, uten å bli hjulpet – eller som ikke blir sett i det hele tatt.

Vi kan ikke akseptere at noen elever faller utenfor uten at voksne tar grep. Vi kan ikke vente til neste Elevundersøkelse for å se om tallene har bedret seg.

Hver skole i Trøndelag har et valg: Vil de være en skole der elever gruer seg til å gå inn døra? Eller en skole som bygger fellesskap, der ingen faller utenfor?