Norsk regnskog (Kystgranskog)
Vet du at det finnes regnskog på kysten vår? At slik nordlig regnskog bare finnes i Nordland og i Trøndelag? At mesteparten av denne skogen er hogd ned?
Tenk at det finnes regnskog i Norge!
Det trodde du kanskje ikke? Regnskogen er ikke like eksotisk og artsrik som den tropiske regnskogen, men den er langt mer artsrik enn mye annen granskog. Den norske regnskogen er taigaen som møter Atlanterhavet. Dette er skog som har mer enn 1200 mm nedbør i løpet av året og som har nedbør i mer enn 200 dager i løpet av året. Vi kaller den enten boreal regnskog, kystgranskog, nordlig regnskog eller norsk regnskog.
Bor du langs kysten av Trøndelag eller i Namdalen?
Ja, da kan du være stolt over at det finnes en så sjelden og rik skog der du bor! Det finnes lavarter i boreal regsnskog/kystgranskog som knapt finnes andre steder i verden. Du og jeg, kommunene og skogbruket har derfor et stort ansvar for å ta vare på det som er igjen av den boreale regnskogen!
Flatanger, Namdalseid, Nærøy, Fosnes og kommunene langs Namsen er de viktigste områdene for den grandominerte utgaven av boreale regnskog. Namdalen er et kjerneområde for denne artsrike granskogstypen.
Åfjord er den viktigste regnskogskommunen for en type boreal regnskog med en større andel løvtrær, med 35 områder med slik kystgranskog. I Bjugn er det 12 områder med slik skog, i Roan 10, Osen 6 og i Rissa 4. Denne typen skog vokser hovedsaklig i nordøstlige deler av Rissa og østlige deler av Bjugn, i hoveddalførene i Åfjord, Hoftstaddalen i Roan og i Steinsdalen i Osen.
Bare en rest på ca 10 prosent av den boreale regnskogen kan i dag kalles naturskog, resten er plantefelt i forskjellig alder. Siden dette er skog som vokser i lavlandet, er det sannsynlig at det flere steder opprinnelig var boreal regnskog der det i dag er dyrket mark, veier og andre utbygginger. I Trøndelag kan vi derfor regne med at flekkene med regnskog som gjenstår dekker mindre enn 1 prosent av det totale arealet for naturlig utbredelse av denne artsrike regnskogen.
I de fleste kommuner er det opprettet naturreservat for å ta vare på skogtypen, men mange lokaliteter har ikke noe vern og kan forsvinne hvis vi ikke er bevisst på hvilke inngrep vi gjør i denne skogen.
Det finnes to typer kystgranskog
Den utgaven av kystgranskog som har en stor andel løvtrær, kalles Fosen-Brønnøy-typen. Den vokser gjerne i litt beskytta, nordvendte lier og i bekkekløfter og elvedaler. Mange av lavartene som kjennetegner denne kystgranskogen vokser på rogn, selje og gråor.
Den andre kystgranskogstypen er mer grandominert. Denne boreale regnskogstypen kalles Namdalstypen og finnes ofte i raviner på tidligere havbunn. De fleste lavartene som kjennetegner Namdalstypen vokser på grankvister. Her er skogen ofte litt glissen og slipper inn lys samtidig som den ikke så lett tørker ut. Flere av lavartene trives ekstra godt på løvtrær som rogn og selje, også i denne regnskogtypen.
Utbredelse av kystgranskog i Midt-Norge, basert på forekomst av karakterartene gullprikklav, trønderflekklav og granfiltlav. Grønt viser der den finnes spredt og rødt viser kjerneområdene. Kjerneområde 1: Hommelstødistriktet i Brønnøy, kjerneområde 2: Namdalen (og Høylandet), kjerneområde 3 Fosen nord - Fosnes, kjerneområde 4 Fosen sør. Kilde: Miljøfaglig utredning.
Det finnes lavarter i den norske regnskogen som nesten ikke finnes andre steder i verden!
De lavartene som kjennetegner norsk boreal regnskog er trønderflekklav, trønderlav, granfiltlav, trøndertustlav, fossenever, gullprikklav, gul pærelav, oresinoberlav, trønderringlav og Szczawinskia leucopoda. Alle disse artene er trua arter. Det vil si at de kan forsvinne fra norsk natur hvis vi ikke tar bedre vare på kystgranskogen. I tillegg finnes det mange arter i kystgranskog som også finnes i andre typer gammel granskog.
For trønderflekklav er forekomstene på Fosen de sørligste i Norge. For gul pærelav er de derimot de nordligste. Trønderringlav og oresinoberlav er ikke funnet andre steder i Europa enn
i Trøndelag og sør i Nordland. Trøndelag har derfor et særlig ansvar for å ta
vare på disse artene og skogen de lever i. Den flotte arten gullprikklav er
lett å kjenne igjen og er «flaggskipet» blant regnskogslavene.
Hogst, elgbeite, veibygging og kraftproduksjon truer kystgranskogen
Kystgranskog/boreal regnskog er en sterkt trua naturtype. Hovedårsaken til at den er trua er at 50 -80 prosent av kystgranskogen sannsynligvis er hogd siste 50 år. Vi vet sikkert at minst 10 prosent av kystgranskogen ble hogd i årene 1993-2006.
En av de få områdene med kystgranskog som finnes sørøst for Trondheimsfjorden er hogd. Foto: Geir Gaarder
Elgbeite er mange steder en trussel mot kystgranskogen fordi mange av de typiske og mest trua artene vokser på rogn. Beiteskader på store rognetrær er vanlig i Trøndelag og ofte er trærne hardt skadd og få nye rognetrær vokser opp. Heldigvis finnes det enkelte områder med kystgranskog i regionen som er så kuperte og blokkrike at elgen unngår å beite der.
Planer om flere vindparker og vannkraftverk øker behovet for veier og kraftlinjer og medfører inngrep i kystgranskogen. Ved vannkraftutbygging kan også fuktighetsforholdene i skogen endre seg.
Kunnskapen om kystgranskogen er middels god
Vi mangler fortsatt en del kunnskap om hvor det finnes boreal regnskog, så kartlegging av naturtypen er viktig framover.
En sammenligning av resultater fra kartlegging av viktige naturtyper og miljøregistreringer i skog viser at bare ca 20 prosent av kystgranskogen fanges opp gjennom miljøregistreringer i skog. Hvis kystgranskogen skal tas ordentlig vare på, er det derfor viktig at hogstplaner også forholder seg til den kunnskapen som kommer fram gjennom kartlegging av viktige naturtyper.
Åfjord sør for Grytfjorden. Røde figurer viser påviste naturtyper med boreal regnskog (kystgranskog), mens grønne figurer er MiS-lokaliteter, og oliven farge viser felles areal. Blå prikker er dels gullprikklav (VU) og trønderflekklav (VU), men også enkelte NT-arter.
Hva gjør vi for å ta vare på kystgranskogen?
Jo, blant annet så verner vi noe av den! Flere viktige områder for kystgranskog er vernet som naturreservat siden 2000. Nordelva i Rissa, Hildremsvatnet i Bjugn, Kariholet, Høydalmoan og Skjerva i Åfjord, Rundfjelldalstuva, Granholvatnet og Tostenelva i Roan og Seterelva og Skjellådalen i Osen og Flatanger, Dale og Landfallvika i Flatanger, Øyenskavlen i Flatanger og Namdalseid, Finnvolldalen-Esplingdalen og Gravhaugen i Namdalseid, Røyklibotn og Almdalen-Ekorndalen i Namsos, Fosnes Prestegård i Fosnes, Flenga og Langdalen i Overhalla og Gartlandselva og Solumsmoen i Grong.
Hva kan du gjøre for å bidra til å ta vare på denne viktige skogen?
Hvis du er grunneier og har skog, ja da kan du ta vare på de delene av skogen som er kystgranskog. Er du politiker på Fosen, i kyst- eller Namdalskommunene, kan du bidra til at det ikke bygges veier eller hindre at vassdrag bygges ut til kraft der det er kystgranskog. Er du en person som ønsker å bidra til å ta vare på denne særegne skogen, ja da kan du engasjere deg!
Har du spørsmål om temaet eller ønsker å snakke med oss, så ta gjerne kontakt med oss!
Ansvarlig for tekst og bilder: Beate Sundgård og Hilde Ely-Aastrup.
Kontaktpersonar
-
Gry Tveten Aune
Tlf: 74 16 81 50 / 40 51 17 85 -
Hilde Ely-Aastrup
Tlf: 74 16 80 74 / 41 46 13 31