Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk

Landbruket i Trøndelag

Rapporten foreller også 20 671 personer hadde arbeidsplassen sin i landbruket i 2021, fordelt på alle kommuner i Trøndelag.
Primærproduksjon i jordbruk, skogbruk og reindrift utgjorde 4,9 mrd. av samla verdiskaping, mens foredlingsindustri bidro med en verdiskaping på 6,6 mrd. De resterende 5,9 mrd. var ringvirkninger til samfunnet.

Jordbruket er grunnlag for 12,2 milliarder i verdiskaping fordelt ganske likt på primærledd (inkludert tilleggsnæringer), foredlingsindustri og øvrige ringvirkninger i økonomien. Skogbruket ga grunnlag for 5 milliarder i verdiskaping fordelt med 0,9 milliarder på primærleddet, 2,6 milliarder i foredlingsindustrien og 1,6 milliarder i øvrige ringvirkninger. Reindrift ga grunnlag for totalt 90 millioner kroner i verdiskaping fordelt med 37 millioner kroner på primærledd, 33 millioner på foredlingsindustri og 21 millioner kroner i øvrige ringvirkninger.

Jordbruk

I perioden 2015-2021 har verdiskapningen i primærjordbruket gått ned med 1,5% i reelle tall, mens sysselsettingen har gått ned med 3% (enkeltpersoner med hovednæring jordbruk) i same periode.
Den gjennomsnittlige trønderske landbruksprodusenten har blitt færre og større i alle driftsformer. Unntaket er ammekuprodusenter, som det er blitt flere av. Utviklingen gir økende produksjonsvolum per årsverk, samtidig som investeringsutgifter og driftskostnader øker.
Verdiskaping for de ulike jordbruksproduksjonene fordeler seg slik:

Figur: Verdiskaping fra ulike produksjoner, prosentvis fordeling.

Jordbruksarealet har vært stabilt i sum på fylkesnivå, fordi nydyrking erstatter areal som omreguleres eller ikke drives. Det er likevel slik at det ofte er god kornjord som går ut av drift og marginale arealet som blir dyrket opp.
Steinkjer og Levanger er de største landbrukskommunene i Trøndelag i volum, men det er Frosta som har desidert høyest verdiskaping pr dekar jordbruksareal. Hovedgrunnen til det er god grønnsaksjord og ikke minst omfattende veksthusproduksjon som her telles med som jordbruksdrift under planteproduksjon.

Skogbruk

Innen primærskogbruket eksklusive tilleggsnæring, gikk hogsten ned med 5 prosent i 2015-2021. Prisvekst på trevirke gjorde imidlertid at tømmerverdiene gikk opp med 17 prosent. Sysselsettingen økte med 4 prosent og verdiskapingen med 42 prosent på grunn av høyere tømmerverdier og økt tjenesteproduksjon. Trøndelag leverer 10 prosent av landets industrivirke av gran, og er den eneste regionen i landet med en komplett verdikjede for skog. Mye av den hogstmodne skogen er lite tilgjengelig, men det er potensiale for å øke aktiviteten i skogen betraktelig dersom man legger mer til rette for avvirkning av vanskelig tilgjengelig skog. Virksomhet relatert til skogbruket økte sysselsettingen med 6 prosent fra 2015-2021, og fortsatte å gå opp i 2022. For skogeierne varierer årlig hogst betydelig ut fra tilgjengelig hogstmoden skog, prisutvikling og en rekke andre forhold som skogeiere vektlegger, men på fylkesnivå er avvirkningen forholdvis jevn. For mange skogeiere kan verdien av skogbaserte tilleggsnæringer som jakt og fiske være vel så høy som tømmerverdien.

Verdiskaping

Trondheim kommune har den klart største verdiskapingsvirkningen som følge av landbruket i Trøndelag, med Steinkjer og Levanger som nummer to og tre. Ringvirkningene er store i Trondheim og bykommunene med regionsenterfunksjoner, sammenlignet med i andre kommuner med kun kommunal sektor, dagligvare og noe bygg og anlegg foruten landbruket.

Konklusjon i rapporten

Dataene i rapporten peker på arealbruk, økonomi og rammebetingelser som utfordringer næringen trenger hjelp til for at produksjonen skal holdes oppe eller øke.

Her kan du lese rapportene i sin helhet:

SINTEF-rapport 2023-00601: Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk. Verdiskaping og ringvirkninger av landbruksbasert næring i Trøndelag 
SINTEF-rapport 2023-00602: Tilleggsnæringenes betydning i trøndersk landbruk – og hvordan undersøke dem

Kontaktpersoner: Marit Nestande og Anstein Lyngstad