Boliger på Gimsøya i Melhus kommune

Etter statsrådens avgjørelse i saken, har også statsforvalteren fått noen spørsmål knyttet til historikken i saken.

Området er tidligere tatt inn i områdeplan for Melhus sentrum, og et flertall i kommunestyret har vedtatt en detaljregulering som åpner for å gå videre med planene om inntil 450 boliger. Historikken i saken strekker seg langt tilbake, og området har i flere omganger vært vedtatt til boligformål og noe offentlig tjenesteyting.

Uenigheten i saken har, i korte trekk, dreid seg om ulik vekting mellom hensynene til forutsigbarhet for kommunens planlegging, opp imot ivaretagelse av en innskjerpet jordvernpolitikk på den andre siden, der tiltaket handler om nedbygging av 130 dekar svært god dyrka jord eller ikke.

Statsforvalteren som sektormyndighet for landbruk var, i forbindelse med høringen av reguleringsplanen for Gimsøya i 2023, tydelig på at kommunen burde tilbakeføre området til jordbruksformål, og viste bl.a. til innskjerpingene av den nasjonale jordvernpolitikken. Det ble likevel ikke fremmet innsigelse til kommunens forslag om å gå videre med boligområdet.

På tidspunktet for høringen la statsforvalteren til grunn den såkalte 10-årsfristen i plan- og bygningsloven §5-5, som sier at det ikke kan fremmes innsigelse til planer som er yngre enn 10 år. Etter dette har Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) slått fast i en tolkningsuttalelse (29.10.24) at tiårsfristen i plan- og bygningsloven ikke er absolutt og at det likevel kan være adgang til å fremme innsigelse dersom det, etter at den gjeldende planen ble vedtatt, har kommet nye styringsdokumenter som det nye planforslaget ikke følger opp.

- Statsforvalteren har vurdert 10-årsregelen noe mer innskrenket enn hva som fremkommer av departementets lovtolkning. For saken på Gimsøya er det vanskelig å si i ettertid hva som ville blitt resultatet dersom denne tolkingen var kjent da vi ga vår høringsuttalelse, sier statsforvalter Frank Jenssen. – Vi vil forholde oss til KDDs lovfortolking, noe som innebærer at det fremover kan bli benyttet innsigelse også i planer som er yngre enn 10 år, for eksempel for å beskytte dyrkamark, sier han.

- Jordvernet er sterkt innskjerpet av Stortinget, blant annet av forsynings- og beredskapshensyn. I praksis vil det bli svært krevende å legge ut nye områder med dyrka jord til boligformål, sier landbruksdirektør Audhild Slapgård. - For områder som allerede er lagt ut til bolig eller andre formål, har skiftende regjeringer bedt kommunene om å vurdere å tilbakeføre disse til landbruksformål. Dette følger vi opp i vår dialog med kommunene. KDDs lovtolkning vil være av betydning for hvordan jordvernet kan praktiseres, også for allerede planavklarte, men urealiserte områder, sier hun.

Statsforvalteren har også en rolle som klageinstans, og har i kraft av dette behandlet en klage om lovligheten av kommunestyrets vedtak. Konklusjonen er at det var innenfor kommunens myndighet å vedta reguleringsplanen slik Melhus kommune i dette tilfelle gjorde. Det var bondelaget som anmodet KDD om å benytte den adgangen departementet har til, på eget initiativ, å gripe inn i saker som strider mot nasjonal politikk. Statsråd Kjersti Stenseng har i sitt svar klargjort at departementet ikke vil overprøve kommunens avgjørelse.

Får bygge boliger på Gimsøya - regjeringen.no