NAV-kontorene må identifisere behov for økonomisk rådgivning

Når NAV-kontoret oppdager at noen trenger andre sosiale tjenester enn de har søkt om, må NAV-kontoret informere om, og tilby, disse tjenestene.

Publisert 15.04.2024, Sist endra 19.04.2024

Formålet med sosialtjenesteloven er blant annet å forebygge sosiale problemer. NAV-kontoret må derfor identifisere mulige hjelpebehov. Sosiale problemer kan være knyttet til ulike livsområder, og NAV-kontoret må være oppmerksom på andre områder og utfordringer enn det vedkommende kom for å få hjelp med. Det kan for eksempel være arbeid, aktivitet, helse, fritid, hjemmesituasjon, omsorgsoppgaver, bosituasjon, nettverk og økonomi.

Kartlegge behovet

Hvis en person trenger midlertidig bolig, økonomisk sosialhjelp til tannbehandling eller deltar i et kvalifiseringsprogram, kan det hende at personen også trenger økonomisk rådgivning. Og hvis en person ønsker økonomisk rådgivning, kan det hende at personen også trenger en individuell plan, er aktuell for kvalifiseringsprogrammet eller trenger økonomisk sosialhjelp til fritidsaktiviteter for barn.

Hvis en NAV-ansatt for eksempel jobber med bare én eller noen av de sosiale tjenestene, må den ansatte også kjenne til de andre tjenestene, gi informasjon og kartlegge om tjenestemottakeren kan trenge én eller flere av disse.

Risiko for økonomiske problemer

For å kunne fange opp mulige behov for økonomisk rådgivning, må NAV-ansatte være spesielt oppmerksomme på situasjoner med stor risiko for å få økonomiske problemer. Noen eksempler på slike situasjoner kan være

  • overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger
  • overgangen fra lønnsinntekt til dagpenger
  • overgangen fra å være ungdom til å bli voksen
  • overgangen fra å være i institusjon (som sykehus eller fengsel) til å ha blitt skrevet ut/løslatt
  • samlivsbrudd og andre endringer i familiesituasjonen

NAV-ansatte må også være oppmerksomme på situasjoner der personen har psykisk og fysisk sykdom, stor gjeldsbyrde, utleggstrekk, eller har fått varsel om tvangssalg av bolig, utkastelse eller stenging av strøm.

Plikten til å fange opp et hjelpebehov omfatter å identifisere et behov for økonomisk rådgivning, selv når personen ikke selv uttrykker et konkret behov for tjenesten.

Tilby tjenesten

Når NAV-kontoret oppdager at noen trenger annen hjelp i tillegg til det vedkommende har bedt om, må de tilby tjenesten.

Hvis en person søker om økonomisk sosialhjelp for å dekke ubetalt husleie eller ubetalte strømregninger, vil det ofte være naturlig å tilby økonomisk rådgivning. Det samme gjelder hvis en person søker om sosialhjelp i en nødssituasjon (ofte kalt nødhjelp) eller fordi personen har et utleggstrekk i inntekten sin.

Et annet eksempel er når en person søker om sosialhjelp og får avslag fordi hen skal ha nok inntekter til å dekke de nødvendige utgiftene sine selv. Personen kan ha vansker med å disponere inntekten sin. Det kan føre til en opplevelse av at hen ikke har nok penger, selv om beregningen til NAV-kontoret tilsier at hen skal kunne klare seg uten sosialhjelp.

Å ha økonomiske problemer kan føre til risiko for utfordringer i andre deler av livet, som helse, bolig, arbeid og familieliv. NAV-kontoret sin plikt til å fange opp og tilby økonomisk rådgivning er derfor viktig for å forebygge. Ved å tilby tjenesten så tidlig som mulig, kan NAV-kontoret bidra til å redusere de økonomiske problemene og samtidig hindre at personen får andre utfordringer.

 

Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Statsforvaltaren i Vestland.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.