IS-24/8, Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid for 2024

IS-24/8 er en årlig kartlegging (spørreskjema) som SINTEF gjennomfører blant alle landets kommuner/bydeler på oppdrag fra Helsedirektoratet. Målet med kartleggingen er å monitorere utviklingen i ressursinnsats i kommunalt psykisk helse‐ og rusarbeid over tid.

Innhold i kartleggingen

IS-24/8 er et sentralt styringsverktøy for Helsedirektoratet, HOD og statsforvalterne innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid ut fra våre respektive samfunnsoppdrag, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Dataene som innhentes gjennom kartleggingen inngår som grunnlagskilde i flere sentrale satsninger. Statsforvalteren får en rekke oppdrag via tildelingsbrev og virksomhets- og økonomiinstruks hvor tall fra IS-24/8 benyttes som styringsparametre.

Noen resultater fra kartleggingen

• Rekrutteringsutfordringer: Rekrutteringsutfordringer er et betydelig problem og basert på informasjon fra 93 prosent av kommunene er det 46 prosent som svarer at de har utfordringer med å rekruttere nok personell med ønsket fagkompetanse innen psykisk helse- og rusarbeid, mens 47 prosent ikke har slike utfordringer.
• Selvmordsforebygging, rutiner og kompetanse: I 2024 har 48 prosent av kommunene etablert skriftlige rutiner for oppfølging av personer etter selvmordsforsøk, en økning fra 39 prosent i 2018. 56 prosent har etablert skriftlige 16 rutiner for oppfølging av etterlatte etter selvmord og 31 prosent oppgir at de har skriftlige rutiner for samarbeid med spesialisthelsetjenesten for oppfølging ved utskrivelse etter selvmordsforsøk. 31 prosent oppgir at de har skriftlige rutiner for oppfølging av personer med selvskadingsproblematikk. Det er mange som oppgir at de for tiden arbeider med skriftliggjøring av planer.
• Vold i nære relasjoner og sikkerhetsutfordringer: 69 prosent av kommunene har utarbeidet en egen handlingsplan mot vold og overgrep mot barn og mot vold i nære relasjoner. Av de som har en handlingsplan, er det 59 prosent som svarer at de har gjort den kjent for ansatte i hele kommunen/bydelen. 68 prosent av kommunene oppgir at kommunalt psykisk helse- og rusarbeid er direkte involvert i arbeidet med å forebygge vold i nære relasjoner. De kan være involvert gjennom utarbeiding av handlingsplaner, kompetansehevende tiltak, tverrfaglig samarbeid, forebyggende tiltak som sinnemestringskurs, og gjennom i kartlegginger av vold i nære relasjoner.
• Lavterskeltilbud og tilgjengelighet: Det er 93 prosent som har svart på spørsmålet om de har etablert Rask psykisk helsehjelp (RPH), og det er 27 prosent (94 kommuner/bydeler) av disse som oppgir at de har etablert et eget tilbud, mens fire prosent har etablert et interkommunalt tilbud. Det i tillegg 34 kommuner eller 10 prosent av de som har svart, som oppgir at RPH er under planlegging. Det er fortsatt 59 prosent som svarer at de ikke har RPH.
• Færre kommuner opplever stor økning i henvendelser for barn og unge med psykisk helseproblemer enn i 2023. Nedgangen er ikke like stor for henvendelser for voksne med psykisk helseproblemer.