Når pengene ikke strekker til
Den som ikke klarer å forsørge seg selv, kan søke om sosialhjelp på Nav-kontoret i kommunen der man oppholder seg. Statsforvalteren fører tilsyn og behandler klagesaker, for å se til at du får det du har krav på.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Økonomisk sosialhjelp skal først og fremst være en midlertidig ytelse. Meningen er at den som søker hjelp skal bli i stand til å hjelpe seg selv.
Før du kan søke sosialhjelp må du ha prøvd alle andre muligheter. Sosialhjelp er på mange måter en kriseløsning. Ansvaret for de sosiale tjenestene ligger til kommunene, der Nav-kontorene, som er et partnerskap mellom stat og kommune, ivaretar kommunens oppgaver på dette området. Alle søknader om sosialhjelp skal avgjøres etter en konkret og individuell vurdering av søkers behov. For å lykkes med dette, er det viktig at NAV-kontoret sammen med søker har gjort en god kartlegging av søkers situasjon.
Klagebehandling og tilsyn
Statsforvalteren er klageinstans og tilsynsmyndighet for de fem sosiale tjenestene i sosialtjenesteloven. Det vil si økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan, kvalifiseringsprogrammet og opplysning, råd og veiledning - inkludert økonomisk råd og veiledning.
-Det betyr at hvis du f.eks. søker om sosialhjelp og får avslag, så kan du klage på vedtaket. Da havner saken hos oss, og vi foretar en fornyet vurdering av den på bakgrunn av klagen. Gjennom vår rolle som tilsynsmyndighet sjekker vi også at kommunenes praksis er i tråd med regelverket, sier seksjonsleder Hanne Reitan Øksnes (bilde) hos Statsforvalteren i Trøndelag.
Hun forteller at de gjennomfører både hendelsesbaserte og planlagte tilsyn. Hensikten er den samme, nemlig å se til at du og alle andre får den hjelpen dere har rett til.
Flest klager på sosialhjelp
Generelt kan vi si at de fleste får den hjelpen de skal ha. Det er likevel ikke alltid slik, det viser både resultat fra tilsyn og klagesaksbehandling. Vi ser blant annet at NAV-kontoret ikke alltid kartlegger situasjonen til den som søker hjelp godt nok. Det er også en del «normbaserte vedtak» - det vil si vedtak der det ikke er gjort tilstrekkelig individuelle vurderinger.
- De gangene vi finner avvik handler det ofte om at kartleggingen ikke har vært grundig nok. God kartlegging om den enkeltes situasjon er en forutsetning for å kunne gi folk god og riktig hjelp. Men vi ser også at det kan svikte på helhetlig oppfølging av brukerne, og at man kan bli litt stønadsbasert i tankegenagen, sier seksjonsleder Hanne Reitan Øksnes.
Hun viser til at sosialtjenesteloven handler om mer enn stønad.
De siste årene har hennes kolleger behandlet rundt200 klagesaker i året.
Om lag 30 prosent av klagesakene ender med at Statsforvalteren endrer eller opphever kommunenes vedtak, mens i 70 prosent av sakene stadfestes kommunens vedtak.