Samordnet innsats for barn og unge

Et nasjonalt prosjekt som heter 0-24 samarbeidet, ble i sin tid initiert av regjeringen. Hensikten var å se på muligheten for bedre samordning av tjenester, og en mer helhetlig innsats for utsatte barn og unge i aldersgruppen 0-24 og deres familier.

Stykkevis og delt

Dagens innsats for denne gruppen er fragmentert og sektorisert. Fire ulike departementer, seks direktorater, fem regionale statlige organ, fylkeskommunen, kommunene og en rekke kompetansesentre og private aktører har en rolle i innsatsen mot utsatte barn og unge. Enkelt sagt kan man si at mange ser litt, men ingen helt ser alt. Gjennom 0-24 samarbeidet ønsker man en mer samordnet innsats.

- Vi ser at de mest sårbare og utsatte barna med sammensatte utfordringer kan «glippe i systemet» og at de dermed ikke får den hjelpen de trenger, sier Reidun Korssjøen (bilde) som jobber mye med 0-24 hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Statsforvalterens rolle

I 0-24 samarbeidet har Statsforvalteren vært en pådriver for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i Trøndelag. Vi har aktivt bidratt til bedre regional samordning og samarbeid, samt støttet og veiledet kommunene i deres arbeidet med å gi et samordnet tjenestetilbud innen fagområdene barnehage, grunnopplæring, barnevern, helse, sosiale tjenester og arbeidsliv i kommunene.

-Vi har fått til en del, men det er langt igjen til vi er i mål med å løse utfordringene på barn- og ungefeltet, sier Reidun Korssjøen.

-Tverrsektoriell samhandling må forankres i toppen om vi skal lykkes. Departementene og direktoratene må etablere tverretatlige strukturer som gir oss og kommunene samordnede oppdrag. Deretter må vi på det regionale nivået etablere våre tverretatlige strukturer, som samhandler godt med kommunene, bistår med å se de ulike statlige ordningene i sammenheng og sikre god implementering av de samordnede fellesoppdragene. Vi er nå i en prosess for å finne ut hvordan 0-24 samarbeidet kan etableres i varige strukturer og former hos oss i Trøndelag, sier Korssjøen.

Hun viser til at arbeidet som er lagt ned fører til endringer. Samarbeidsplikten og barnas rettigheter styrkes i nye lovforslag, anbefalinger og retningslinjer. Arbeidet med å samordne regelverket har medført forslag om endringer i 14 lover.

Formålet med endringene er å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom velferdstjenestene.

Fire trønderkommuner er med 

I Trøndelag deltar kommunene Nærøysund, Frøya, Namsos og Trondheim i et eget pilotprosjekt (0-24-piloten), som gir de mulighet til å utvikle bedre ordninger for barn og unge med utgangspunkt i utfordringer og behov i egen kommune. Piloten innebærer en samordning av statlige tilskudd rettet mot utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år og deres familier. Gjennom piloten ønsker direktoratene i samarbeidet å få mer kunnskap om effekten av en mer fleksibel finansieringsmodell, fremfor dagens mange ulike sektor- og fagspesifikke tilskuddsordninger. 

Hvordan stiller kommunene seg da, er de med på denne tankegangen?

-Ja, absolutt. Kommunene ønsker en større samordning fra statlig side. De ønsker en tydeligere stemme på hva det bør satses på, men de ønsker også at de større tversektorielle satsingene som innføres varer over tid og de kan bidra til varige endringer, istedenfor kortsiktige og sektorspesifikke tiltak. De ønsker også at Statsforvalteren skal ha en tydeligere rolle som pådriver og koordinator i oppfølgingen i dette utviklingsarbeidet - både i form av støtte, veiledning og kompetanseheving, sier Korssjøen.

Målet er at alle barn og unge skal få den hjelpen de har behov for, slik at de kan mestre egne liv. De skal inkluderes i fellesskapet, bidra i samfunnet og oppleve mestring.

 -Ingen ønsker å være en passiv mottaker. Selv om vi har ulike utgangspunkt i livet, ønsker vi alle å inkluderes og kunne bidra, avslutter Korssjøen.