Nye rapportar om viktige naturtypar i Rogaland
Mange former for arealbruksendringar pressar det biologiske mangfaldet i fylket. Planprosessane skal ta omsyn slik at tap av biologisk mangfald blir stoppa. Kunnskapen om naturtypane i Rogaland er avgjerande, men er så langt for dårleg.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Fylkesmannen legg nå fram tre rapportar som betrar denne kunnskapen.
Sidan 1999 er det arbeidd med å kartlegga 56 naturtypar som er særleg viktige for det biologiske mangfalde etter ein nasjonal metodikk - handbok 13 om verdisetjing av biologisk mangfald. Kartleggingane blir lagra i Naturbase, den nasjonale databasen for å lagra informasjon om naturområde m.a. naturtypar.
Kvaliteten på første generasjon har vist seg å vera svært vekslande og alt i alt for dårleg. Fylkesmannen samordnar ei tre års satsing for å heva kvaliteten. Konsulentane John Bjarne Jordal og Anders Lundberg, Universitetet i Bergen og John Inge Johnsen, Fylkesmannen i Rogaland, gjennomfører denne kartlegginga. Kartlegginga held fram i år og blir tema på ei fylkessamling 18. februar.
Evaluering av Naturbase for Rogaland
Jordal har vurdert kvaliteten på naturtypedata innlagt i Naturbasen i april 2008. Av 1398 lokalitetar kunne ca. 1000 (71%) ikkje godkjennast. For nokre av lokalitetane finst nok informasjon tilgjengeleg i litteratur og andre kjelder. I ein del tilfelle er likevel metoden brukt feil eller utført arbeid er mangelfullt, og kartlegginga må gjerast heilt eller delvis på nytt. Dette arbeidet er nå i gang.
Ei særskilt evaluering er gjort av Bjerkreim og Sauda basert på feltarbeid i 2006-2007. I Bjerkreim er 92 av 104 lokalitetar vurderte. 53 er forkasta, medan dei andre 39 har fått eller bør få supplerande informasjon. I Sauda er 36 av 41 lokalitetar vurderte. 8 er forkasta, medan mange av dei andre 28 har fått supplerande informasjon. Det er dessutan kartlagt 31 nye lokalitetar i Bjerkreim og 37 i Sauda (sjå nedanfor). Arbeidet med kvalitetssikring og supplering vil måtte pågå i mange år enda. Det vert og foreslått ei tematisk og geografisk prioritering i fylket for dei komande åra.
Kartlegging i 2007
John Bjarne Jordal og John Inge Johnsen utførte i 2007 tilleggs- og nykartlegging av prioriterte naturtypar for Fylkesmannen i Rogaland. Rapporten frå arbeidet finn du i lenka nedanfor.
Det er undersøkt, avgrensa og skildra 162 naturtypelokalitetar frå hovudnaturtypane havstrand / kyst (5), kulturlandskap (54), myr (10), ferskvatn / våtmark (26), skog (56) og berg / rasmark (8). I Finnøy, Sauda og Bjerkreim er om lag 80 tidlegare kartlagde område kontrollerte i felt. Mange område er tekne ut på grunn av manglande kvalitetar. Ny verdisetjing og tekst for områda som framleis skal vera med finst i rapporten. Elles er det kartlagt i Eigerund, Forsand, Gjesdal, Hå og Suldal.
- 47 lokalitetar fekk verdien A svært viktig
- 98 lokalitetar fekk verdien B viktig
- 17 lokalitetar fekk verdien C lokalt viktig
133 funn av 38 nasjonale raudlisteartar av lav, mosar, planter og sopp er påviste under feltarbeidet.
Materialet er presentert dels i rapportform, dels i database som vil bli importert til Naturbasen. Det er framleis vesentlege manglar i dekningsgrad og kvalitet på naturtypekartleggingane i Rogaland.
Kulturlandskapet i Rogaland
Som eit ledd i eit landsdekkande prosjekt for å betra kunnskap og forvaltning av kulturlandskapet gjennomførte John Bjarne Jordal og Anders Lundberg naturtypekartlegging i kulturlandskapet i 2005 og 2006. Desse kartleggingane er nå presentert i ein rapport frå Direktoratet for naturforvaltning saman med ei vurdering av kunnskapsstatus om kulturlandskapet i fylket. Rogaland har eit særleg ansvar når det gjeld å forvalta kystlynghei. Det er vald ut 6 særleg viktige såkalla stjerneområde. Desse er:
Høg-Jæren-Synesvarden-området. Siste rest av jærsk kystlynghei og myr, delvis verna Lakssvelafjellet-Ogna/Hellvik. Kystlynghei, særleg store område, internasjonal verdi Hodnefjell-Dale og Helland-Bø, Rennesøy. Kystlynghei og naturbeitemark Sør for Blikshavn, Karmøy. Kystlynghei, av dei mest varierte i Europa Klungtveit-Litlehamar, Suldal. Slåtteenger, naturbeitemark og kyllestuvar