Funn av døde krill i strandsonen

Krill eller reker?

Det er ikke så lett å skille reker og krill for det utrente øye, men forskere har ved tidligere anledninger undersøkt prøver som er tatt, og konkludert med at det er krill som er involvert i disse hendelsene. Krill er et rekelignende virvelløst dyr, og er en del av zooplankton samfunnet der de er en viktig matressurs i havet for hval, sel og fisk. Det er også slik at enkelte sjøfugl spiser nær utelukkende krill.

Funn av krill skaper engasjement

Det er positivt at slike saker skaper engasjement i samfunnet, og at allmennheten diskuterer mulige årsaker. Vi merker at flere opptrer som observatører i strandsonen og rapporterer om hendelser som virker unormale. Disse henvendelser er viktige og bidrar til at vi kan gjøre vår jobb med naturforvaltning bedre. Statsforvalteren mener det er viktig at årsaken undersøkes og håper at de relevante myndighetene og forskningsinstitusjoner tar tak i saken. Vi sender derfor alle henvendelser videre til Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Havforskningsinstituttet.

Hva er årsaken til massedød av krill?

Havforskningsinstituttet har nylig publisert en rapport som ser på innmeldte krilldødsfall langs den norske kysten. I tre av 79 tilfeller, ble det funnet at avlusningsvannet fra oppdrettsanlegg overlappet med krilldød, mens det ikke kan utelukkes at lusemidler kan ha medvirket til krilldød i ytterlige åtte tilfeller. Det er ikke mulig å spore avlusningsmidler i døde krill med dagens metoder.

Det er også rapportert om 68 tilfeller med krilldød uten at det er en sammenheng med oppdrettsindustrien. Man kan derfor ikke utelukke at dødsfallene av krill skyldes naturlig årsaker. I Rogaland har vi mottatt flest henvendelser på våren og høsten, tidspunkter der det kan være større omrøring i vannmassene, og endring i miljøforholdene. En slik endring kan også være en forklaring på de lokale dødsfallene.

Hvor skal du sende informasjon?

For å sikre en rask respons er det viktig at informasjonen sendes direkte til postmottakene for Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. Du finner deres e-post informasjon i lenkene i høyre kolonner.

Det er ønskelig at følgende informasjon sendes:

• Innsenders navn og kontaktinfo
• Navn og kontaktinformasjon til person som fant krillen (om dette er en annen enn sender)
• Dato for funn
• Lokalitet (stedsnavn, kommune, om mulig geografiske koordinator)
• Informasjon om innsamlingssted (strøm, dyp, predatorer, lyskilder på land, forurensningskilder)
• Omfang/mengder av død krill (lengde på feltet, tykkelse, ligger krillen samlet eller spredd, ligger den i sjøen eller på land).
• Om mulig, ta bilder.

Sett gjerne Statsforvalteren på kopi når du sender inn informasjon om funn av døde krill. På denne måten kan også vi holde en oversikt, og ser på sakene opp mot kjente forurensningskilder eller aktiviteter i nærhet av funnene.

Skal jeg ta prøver?

Havforskningsinstituttet har ikke anledning til å ta imot prøver. Havforskningsinstituttet har tidligere uttalt at det er vanskelig å påvise kjemikalier i døde skalldyr. Analyse av slike prøver er utfordrende, og krever at prøvene er samlet og oppbevart på en kontrollert måte. Giftstoffer kan forekomme i så lave mengder at de ikke kan spores, og tiden fra eksponering er av betydning. Når slik informasjon ikke foreligger, som det oftest ikke gjør i disse tilfellene, er analysen usikker.