Forsuringsstatus Rogaland 2002
pH-verdiene i vann i Rogaland økte gjennomsnittelig med 0.06 pH-enhet mellom 1977 og 1987. I perioden 1987 - 2002 var økningen vesentlig større, ca. 0.5 enheter. pH-økningene som ble observert er i samme størrelsesorden som i mange av overvåkningsseriene.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Potensialet for ytterligere pH-økninger er begrenset. Det er likevel fortsatt et betydelig reduksjonspotensiale i forsuringsareal i fylket.
Området med fiskeskader er sannsynligvis halvert i perioden. Fortsatt har likevel innsjøene i ca. 20% av fylkets areal så surt vann at det kan forventes skader på aurebestandene, både for reproduksjon og overlevelse.
Dette er hovedkonklusjonen i en ny rapport utarbeidet av Ambio miljørådgivning for Fylkesmannen i Rogaland.
Det ble hentet inn vannprøver fra 391 lokaliteter i Rogaland i 2002. Prøvene ble målt mhp. pH, konduktivitet, kalsium og fargetall. Lokalitetene var spredt over hele fylket, og representerte ulike høydelag og innsjøstørrelser. Lokaliteter hvor det tidligere er tatt prøver ble prioritert. Prøvene ble stort sett innsamlet av personer tilknyttet grunneierlag, turistforening, kraftselskaper m.m. Også Fylkesmannen og kommunale miljøvernledere har bidratt.
Vatna i de østlige delene av fylket var relativt sure, hadde lav konduktivitet og inneholdt lite kalsium og organiske materiale ("farge"). Alle disse parametrene viste høyere verdier vestover i fylket. 29% av lokalitetene var tydelig påvirket av forsuring med pH-verdier lavere enn 5,5 og 7 % var sterkt sure med pH lavere enn 5. Vannkvaliteten var gjennomgående ionesvak. 38 % av lokaliteten hadde konduktivitet lavere enn 20 µS/cm og 43% hadde Ca innhold under 0,5 mg/l. Vannets innhold av organisk materiale var meget lavt og 56 % av lokalitetene hadde fargetall under 10 mg Pt/l.
Det ble funnet sammenheng mellom vannets kalsiuminnhold og pH og kalsiuminnhold og konduktivitet. De vannkjemiske parametrene avtok også med økende høyde og økende UTMX (øst-vest gradient). Multiple regresjoner mellom pH og de andre parametrene, og konduktivitet og de andre parametrene, viste at det var betydelig grad av samvariasjon mellom de målte parametrene.
Sammenlikninger med tidligere målinger viste at pH trolig økte svakt (opp 0,06 pH enhet) i Rogaland mellom 1970- og 1980-årene, mens pH-økningen i gjennomsnitt var halv enhet mellom ca 1987 og 2002. Dette har ført til at arealet i fylket med vatn med pH-verdier under 5 er redusert med ¾ deler, og arealet med pH-verdier mellom 6 og 7 er mer enn fordoblet, fra 1980-85 til 2002.
Vannkvalitetsendringene fra 1980-årene til 2002 er i tråd med observasjonene i andre overvåkingsprosjekter og skyldes redusert nedfall av svovel med nedbøren. Modellering av pH før forsuringen startet viser at det bare skal forventes moderate ytterligere forbedringer i fremtiden. Innlandsfisken i Rogaland har respondert på forbedringene. Det blir anslått at områdene der fisken tar skade av forsuring er halvert i forhold til perioden 1970-80. Det er sannsynlig at ca ¼ del av vatna i Rogaland har vannkvalitet som fører til at auren har problemer med rekrutteringen eller at auren ikke kan danne bestander i det hele tatt.