Studenter fra masterstudiet i miljøteknologi på feltkurs ved Hålandsvatnet

Tirsdag 17. september 2024 var de nye studentene fra masterstudiet miljøteknologi på Universitetet i Stavanger og delprosjektleder for innsjøinterne tiltak, Annika Lie, på plass ved Hålandsvatnet.

Lærer om metoder og labanalyser

I faget «Naturlige vannsystemer» ved UiS arrangerer emneansvarlig Steinar Sanni feltkurs hvert år. Feltkurset foregår i tre ulike innsjøer; Mosvatnet, Stokkavatnet og Hålandsvatnet hvor studentene blir bedre kjent med akvatisk økologi og ulike vannmiljø. De lærer metoder for innsamling av ulike prøver og tar de med seg tilbake på laboratoriet for analyse.

Restaurering av Hålandsvatnet

Delprosjektleder for innsjøinterne tiltak Annika Lie, var heldig og fikk være med på feltkurset ved Hålandsvatnet. Hun fortalte om det pågående prosjektet “Bedre vannkvalitet i Hålandsvatnet” og hvordan man jobber med innsjørestaurering, både i lys av praktisk utførelse og arbeidet bak.  En nydelig morgen møtte studentene i det de skulle gjøre seg klare til første pulje med vannprøvetakning. Samtlige uttrykte “Vi har vært heldige med været” og refererer til forrige ukes regn og vind. “Det er ikke så lett å holde båten stille og ta vannprøver når det regner sidelengs og blåser sterk vestavind”.

Ikke funn av problemalge

I år har det tilsynelatende vært gode forhold i Hålandsvatnet og det har vært mulig å benytte vannet til bading, fisking og turgåing. Vannprøvene som blir tatt gir et bilde av hvordan situasjonen er i forhold til fyto- og dyreplanktonsamfunn. Vannprøveinstrumentet som benyttes har en lukkefunksjon som gjør det mulig å ta vannmålinger på bestemte dybder nedover i innsjøen (se bildet nedenfor). Vannprøvene som ble tatt i overflaten på rundt 1 meter, viste at det fine høstværet har bidratt til vekst i fytoplantkonsamfunnet (se bildet nedenfor), men det ble ikke gjort noen umiddelbare funn av den tidligere problemalgen Planktothrix. Fytoplankton er naturlig tilstedeværende i innsjøøkosystemer og vi håper at årets trend med sunn fytoplanktonvekst vil fortsette.

Vannprøven ser noe annerledes ut når det benyttes en metode hvor det senkes et dyreplanktonnett ned til 8 meter og trekker det opp til overflaten igjen. Denne metoden samler en større mengde, som er tydelig på bildet nedenfor. Dette er et eksempel på hvordan vannmassene ser ut under en oppblomstring av fytoplankton. 

Oksygenfritt på 12 meters dybde

I tillegg til vannprøver, ble det tatt prøver av sedimentene.  Sedimentprøver forteller oss om lagdelingen som sedimentene i innsjøene, hvordan de er bygget opp og hva de inneholder av stoffer. På bildet nedenfor ser man to forskjellige prøver, til venstre fra Mosvatnet og til høyre fra Hålandsvatnet. I Mosvatnet var det oksygen i de dypere vannlagene, men i Hålandsvatnet var det på feltkursdagen oksygenfritt under ca. 12 meter. Oksigenfattig vann lukter som rottende egg fordi det er hydrogensulfid til stede. Dette er giftig og gjør at det ikke er mulig å leve på bunnen. I oksygenfritt miljø blir det en mer glidende overgangen mellom sedimentet og bunnvannet på grunn av utveksling av stoffer.

Kunnskap bidrar til å nå mål

Universitetet i Stavanger gjør en god jobb med å lære opp studentene i viktige temaer som akvatisk økologi og vannmiljø. Hålandsvatnet er bare et av mange vann i Norge og verden som trenger litt ekstra hjelp for å bli bra. Det vil være et stort behov for denne kunnskapen i tiden fremover for å kunne nå målene i vannforskriften og FNs bærekraftsmål om livet i havet og i livet på land. Vi satt stor pris på å bli invitert for å dele vårt prosjekt for å bedre vannmiljøet i Hålandsvatnet.