Klimaendringer- en trussel mot helsen til dyr og mennesker

Illustrasjon av sammenhengen mellom miljø, mennesker, dyr og Enhelse. Foto: Folkehelseinstituttet

På Landbrukskonferansen 17. mars hadde smittevernoverlege og universitetslektor Marit Voltersvik foredrag om hvordan klimaendringer øker smittepresset og truer folkehelsen hos mennesker og dyr. Smittevern er ikke lenger hva det en gang var på grunn av klimaendringene.

Publisert 02.04.2025

Varmere klima gir endringer i naturen og livet på land og i hav. Klimaendringer fører til endret adferdsmønstre til dyr, og påvirker det biologiske mangfoldet. Mer regn og mettet jord av fukt, gir gode overlevelseforhold av ulike bakterier som for eksempel Salmonella.

Rotter er smittebærere av ulike sykdommer, og forurenser jordsmonn og vann der de ferdes. Rotter er også et byttedyr som kan overføre sykdommer til predator. Eksempelvis kan rotter overføre smitte til mennesker via huskatten. Ifølge Voltersvik vil rotter på steder med gode levevilkår spre smitte lettere med kombinasjonen mer regn og forurenset overvann. Små barn som leker i forurenset vann og jordsmonn er eksponert for smitte. Klimaendringer kan i lys av disse faktorene gi økt forekomst av Salmonella i fremtiden.

Den største trusselen

Zoonoser er sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker, og som forårsakes av ulike smittestoffer som virus, bakterier, sopp, parasitter og prioner. Andre smittebærere er flått med smitte av borreliose, mygg med smitte av malaria og dengufeber, og fugler som kan gi smitte av fugleinfluensa.

På verdensbasis utgjør infeksjonssykdommer der smitten er overført fra dyr til mennesker over 60 prosent, og dette tallet er økende. Vi vil få utfordringer i fremtiden med økende smittepress og smitte. Det er fare for ny pandemi, økt forekomst av smittsomme sykdommer, økt antibiotikaforbruk og antibiotikaresistens. Det er spesielt økt bruk av antibiotika og antibiotikaresistens som utgjør en trussel for medisinsk behandling. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) utgjør antibiotikaresistens en av de største globale folkehelsetruslene i det 21. århundre.

Arealplanlegging

Det er viktig å vektlegge økosystemet for å ivareta menneske- plante- og dyrehelse i arealplanleggingen. Landskapsvern bidrar til å bevare artsmangfoldet. Lynghei, myra, og skogen bidrar til karbonlagring og et rikt artsmangfold. Ifølge Voltersvik er avskoging en av de mest forstyrrende endringene som påvirker populasjonen av parasittisk vektor. Inngrep i naturlandskap vil også påvirke villdyras adferdsmønster. Når dyra får mindre plass i naturen, vil dyretettheten øke på gjenværende områder som videre gir økt smittepress og sykdomsutbrudd.

EnHelse

WHO sin definisjon av EnHelse skal man ha en bærekraftig balanse og optimalisering av helsen til mennesker, dyr og økosystemer. Dette er relevant for matsikkerhet, bekjempelse av zoonoser og antibiotikaresistens. Norge har en EnHelse-strategi mot antimikrobiell resistens fra 2024 til 2033. Dette blir gjennomført for å forsterke signalet om at arbeidet mot antibiotikaresistens må gå på tvers av samfunnssektorer.

 

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.