Matsvinn i barnehager og skoler
Norge skal halvere matsvinnet innen 2030, og husholdningene står for hoveddelen av matsvinnet. For barnehager og skoler kan arbeid mot matsvinn være en god og konkret tilnærming til klima- og bærekraftsforståelse.
Bærekraft er et sentralt begrep i rammeplanene for barnehage og SFO, og er et tverrfaglig tema i læreplanen for kunnskapsløftet, i tillegg til å være et kjerneelement i flere fag.
Felles for alle er at undervisningen skal vise at den enkeltes handlinger og valg har en betydning for klima. Barnehager og skoler står fritt til å velge hvordan de ønsker å jobbe med dette, og det er trolig store variasjoner mellom kommuner, og skoler og barnehager.
Klima og bærekraft kan være abstrakte og overveldende begreper for barn og elever, og det kan derfor være bra med en mer konkret tilnærming for barn og unge. Matsvinn er et slikt konkret område, hvor en kan måle resultater både hjemme, og i barnehagen/skolen.
|
Hva er matsvinn? Matsvinn er definert som alle nyttbare deler av mat som er produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål
|
Hvorfor begrense matsvinnet?
FNs bærekraftsmål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon, har som delmål å halvere matsvinnet innen 2030[1] (i forhold til matsvinnet i 2015). Matsvinnet i Norge er til nå redusert gjennom frivillige tiltak, men for å nå halveringsmålet må trolig langt sterkere virkemidler tas i bruk.
Det samlede matsvinnet i Norge var nær 500 000 tonn i 2020. Dette tilsvarer 85 kilo per innbygger. Matsvinnet bidrar til et stort klimagassutslipp. Omregnet i CO2-ekvivalenter, tilsvarer dette mer enn 1 350 000 tonn CO2, eller årlig utslipp fra 500 000 fossilbiler[2].
En rapport fra Norsk Institutt for bærekraftsforskning[3] fra 2021, viser at husholdningene står for hoveddelen av matsvinnet i Norge, fulgt av matindustri og dagligvare. Rapporten viser også at barnehager har redusert matsvinnet fra 1 550 tonn til 1 000 tonn fra 2019 til 2020. Grunnskoler (inkludert SFO) hadde et matsvinn på 950 tonn i begge årene.
Miljødirektoratet presenterte nylig tiltak som vil gjøre det mulig for Norge å nå klimamålene[4], og ett av disse er å redusere matsvinnet.
Av positive effekter av redusert matsvinn, nevner rapporten:
- Redusert transportbehov
- Redusert arealbehov som følge av mindre matproduksjon
- Redusert behov for bruk av plantevernmidler
- Redusert avrenning til vann
- Redusert forurensing vil være positivt bl.a. for naturmangfold
- Fokus på redusert matsvinn kan stimulere til utvikling av mer sirkulære forretningsmodeller
- Bedre ressursutnyttelse
Hvordan kan skoler og barnehager redusere matsvinnet?
Det finnes flere nettsider med ressurser og tips for hvordan barnehager og skoler kan jobbe med matsvinn-problematikken.
Matvett (mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn), har sammen med Grønt flagg (miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og skoler), laget ressurser for barnehager og skoler. Her er det forslag til aktiviteter og pedagogiske ressurser. Ressursene er gratis, og er en god inngang til å starte arbeidet mot matsvinn.
Framtiden i våre hender har laget kompetansepakker og undervisningsopplegg for barnehager, skoler og SFO. Skoleressursene er utviklet i samarbeid med Asker kommune.
[1] https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ansvarlig-forbruk-og-produksjon
[2] https://www.framtiden.no/artikler/klimagassutslipp-fra-matkasting
[3] https://www.matvett.no/uploads/documents/OR.36.21-Sektorrapport-for-matbransjen-offentlig-sektor-og-husholdningsleddet.pdf
[4] https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2023/juni-2023/klimatiltak-i-norge-mot-2030/
