Skolens meldeplikt til barnevernet

Hva sier opplæringsloven?

Ansatte på skolen har taushetsplikt om alle personopplysninger de får kjennskap til gjennom jobben, jf. forvaltningsloven § 13. Skolen har meldeplikt til barnevernet i følgende tilfeller, se opplæringsloven § 24-3:

Alle som utfører tenester eller arbeid etter denne lova, skal utan hinder av teieplikta melde frå til barnevernstenesta utan ugrunna opphald

1. når det er grunn til å tru at eit barn blir eller kjem til å bli mishandla, utsett for alvorlege manglar ved den daglege omsorga eller annan alvorleg omsorgssvikt
2. når det er grunn til å tru at eit barn har ein livstruande eller annan alvorleg sjukdom eller skade og ikkje kjem til undersøking eller behandling, eller at eit barn med nedsett funksjonsevne eller eit særleg hjelpetrengande barn ikkje får dekt det særlege behovet for behandling eller opplæring
3. når eit barn viser alvorlege åtferdsvanskar i form av alvorleg eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmiddel eller annan utprega normlaus oppførsel
4. når det er grunn til å tru at eit barn blir eller kjem til å bli utnytta til menneskehandel

Kravene i loven viser at det skal en del til før meldeplikten utløses, og at den typisk utløses når det er mistanke om alvorlig svikt i omsorgen for barnet.

Opplysningsplikten er personlig og selvstendig for den enkelte ansatte i skolen, og det må etableres rutiner for melding til barneverntjenesten i kommunen og ved den enkelte skole.

Rett og plikt til grunnskoleopplæring

I Norge har vi rett og plikt til grunnskoleopplæring. I tilfeller der foreldre holder eleven tilbake, eller godtar at eleven ikke går på skolen, må skolen undersøke årsaken til skolefraværet, tilby nødvendig bistand til barnet og foreldrene samt involvere andre hjelpeinstanser ved behov.  

Skolen må gjøre en helhetsvurdering

Ved langvarig skolefravær må skolen vurdere om skolen må melde fra til barneverntjenesten. Når foresatte ikke sørger for at barnet går på skolen, eller motarbeider faglige råd for å få barnet på skolen, kan dette etter en konkret helhetsvurdering gi «grunn til å tro» at barnet kan være utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen, eller annen alvorlig omsorgssvikt.

Høyt skolefravær kan også skyldes skolevegring, mistrivsel, mobbing, manglende tilrettelegging osv. Skolen må derfor selvstendig vurdere i hver enkelt sak om det er grunnlag for å melde bekymring. Høyt skolefravær alene er ikke tilstrekkelig grunnlag for bekymringsmelding til barnevernet. Skolen må kunne dokumentere vurderingen sin, før de sender bekymringsmelding til barnevernet ved høyt skolefravær.

Barnevernet som hjelpeinstans

Barnevernet fungerer hovedsakelig som en hjelpeinstans. Barnevernet kan på linje med andre instanser skolen har kontakt med, involveres med hjelpetiltak hvis foreldrene samtykker til det. Ansatte i skolen bør derfor alltid vurdere om det er mulig å oppnå god dialog med foreldre om behov for hjelp, når det oppstår en bekymring for et barn.