Lekker miljøgiftene ut av sedimentet, og blir de tatt opp av organismer?
Dette er spørsmål NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) skal prøve å besvare i en undersøkelse av sediment i indre Ranfjorden.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
NIVA måler det som kalles utlekking og biotilgjengelighet av miljøgifter i sediment. Dette gjør de ved bla hente ut store bokser med sediment fra havneområdene, og disse fraktes til NIVAs marine forskningsstasjon på Solberstrand. Her blir boksene med sediment oppbevart og studert i bløtbunnslaboratoriet under kontrollerte forhold, med temperaturer og saltholdighet som er konstant.
Konsentrasjonen av PAH og metaller i vannet i boksene blir målt gjennom en periode på minimum 1 måned, og vi får da et uttrykk for fluksen ("utlekking") fra sedimentet.
Når utlekkingsforsøket er avsluttet vil børstemark (Hestide diversicolor) og nettsnegl (Hinia reticulata) bli tilsatt sedimentet. Børstemarken lever nedgravd i sedimentet og kan ta opp miljøgifter både via tarmen og gjennom en stor kroppsoverflate. Nettsnegl lever i det øverste laget av sedimentet, beskyttet av et skall og tar miljøgifter opp først og fremst via føden. Etter fire uker analyseres dyrene for PAH.
Rapporten vil ferdigstilles i mars 2014.