Skadefellingstillatelse på bjørn i Saltdal

Utgangspunktet for søknaden fra Saltdal kommune var funn av 2 lam drept av bjørn innenfor et område som i gjeldende forvaltningsplan for rovvilt i Nordland er definert som prioritert beiteområde. Fylkesmannen fattet vedtak om skadefelling på grunnlag av en totalvurdering, ut fra fare for framtidige skader, at området har stor betydning som beitemark og at dette er et kronisk tapsområde.

I prioriterte beiteområder skal det være en lav terskel for å iverksette skadefelling. Men like fullt skal man i ethvert vedtak om skadefelling gjøre en konkret og helhetlig vurdering av den enkelte situasjon i tråd med krav nedfelt i de regelverk som gjelder.

Vedtaket om å gi tillatelse til skadefelling ble gitt under tvil. Dette ut fra at det kjente skadeomfanget per i dag er begrenset og at det nå er seint i beitesesongen og nedsankning av sau vil være et aktuelt alternativ dersom tapene fortsetter. Videre påpeker Fylkesmannen i vedtaket at bestandsmålet for bjørn er ikke oppnådd i Nordland, og at DNA-analyser fra 2012 viser at det kan være ei binne i beiteområdet. For å oppnå bestandsmålet for bjørn i Nordland må det være en høyere terskel for å felle binner enn hannbjørn, selv når disse forekommer utenfor de definerte yngleområdene for bjørn.

Fylkesmannen understreker i vedtaket at skadefellingsforsøk er et virkemiddel for å løse en akutt skadesituasjon i et område forårsaket av bestemte individer av en rovviltart. Av den grunn er skadefellingstillatelsen knyttet til et avgrenset geografisk område og tidsrom. Dersom man ikke lykkes med fellingsforsøket innen fastsatt fellingsperiode og tapene fortsetter, mener Fylkesmannen at det beste tiltaket for å redusere tapene vil være å sanke ned resten av sauene i det aktuelle området. Vi vil i så fall etter søknad kunne gi tilskudd til gjennomføring av tidlig sankning.

Etter at fellingsforsøket ble igangsatt på ettermiddagen 19. august, er det funnet ekskrementer som sendes inn til DNA-analyse. Når fellingstillatelsen utgår, vil eventuell forlengelse bli vurdert i forhold til resultatet av DNA-prøven og utvikling av tapene.