Færre sau drept av fredet rovvilt

Erstatningsoppgjøret for sau og lam for 2017 er nå ferdig. Etter beitesesongen 2017 ble det søkt om erstatning for tap av sau og lam fra totalt 140 sauebesetninger i Nordland. Erstatningskravet fra disse besetningene var på 4561 sau og lam. Nedgangen i tap skyldes både færre søknader om rovvilterstatning og at tapene hos de som søker om erstatning i snitt er noe lavere enn tidligere år. Også antall kadaver som er påvist drept av fredet rovvilt er lavere i år enn hva det har vært de siste to tiårene.

Reduserte tap har sannsynligvis sammenheng med både reduserte rovviltbestander og gjennomføring av en rekke forbyggende tiltak i beitenæringene. Nordland ligger under bestandsmålet som er satt for fylket, både for jerv, gaupe og bjørn. Vinteren 2016/2017 ble det skutt hele 23 jerv i fylket, ved lisensfelling, skadefelling og hiuttak. Av ni registrerte jerveynglinger i vår, ble valpene avlivet i to hi. Sommeren 2017 var det svært lite bjørneaktivitet i fylket og ingen påviste tap av sau eller rein.  Antall registrerte familiegrupper av gauper har de fire siste årene vært på kun 4-6,5, mens vi tidligere har hatt år med omkring 15 ynglinger. 

Statistikk fra søknad om produksjonstilskudd i saueholdet viser at antall sau i fylket er relativt stabilt med mellom 210.000 og 220.000 dyr på utmarksbeite hver sommer, mens antall sauebruk går noe ned. Ca 14 % av alle besetningene i fylket søker om rovvilterstatning, noe som er en liten nedgang sammenlignet med 2016 og en betydelig nedgang i forhold til tidligere år, da andelen var omkring 25 %.

Selv om det ser ut til at færre besetninger opplever rovvilttap, er det fortsatt flere enkeltbesetninger og beitelag som har til dels svært store tap til rovvilt. Om lag 20 besetninger har oppgitt et totaltap på over 15 %. Særlig i Saltdal er det flere besetninger med store tap.  

Kadaverundersøkelser

Antall sau og lam som er påvist drept av fredet rovvilt av Statens naturoppsyn (SNO) er betydelig lavere i år enn i fjor. Aldri før har SNO påvist færre rovviltdrepte sau i fylket. Av de 4561 sau og lam som søkes erstattet i 2017 er 73 sau og lam påvist drept av fredet rovvilt. 

Fylkesmannens skjønnsutøvelse

Alle tap av husdyr erstattes fullt ut når det er ført bevis for at det er fredet rovvilt som har voldt skaden. Videre skal det også ytes erstatning når det er sannsynlighetsovervekt for at tapet skyldes rovvilt. Omfanget av sannsynliggjorte skader blir vurdert ved skjønn på bakgrunn av blant annet dokumenterte tap til fredet rovvilt og kunnskap om rovviltbestandene i de ulike områdene, tapsforhold tidligere år og opplysninger om besetningene gitt blant annet i søknad eller fra kommune/landbrukskontor. Ved erstatning for sannsynliggjorte skader skal det minst gjøres fradrag for normaltapet i området, det vil si tap som vanligvis oppstår i sauebesetninger selv om det ikke er rovvilt i området.

I skjønnsutøvelsen om sannsynlige rovviltskader skal også sannsynligheten for andre årsaksfaktorer vurderes. Kunnskap om andre faktorer er i mindre grad systematisert. Gjennom kadaverundersøkelser gjort av Statens naturoppsyn blir det årlig påvist tap til andre årsaker enn fredet rovvilt i mange beiteområder. Blant undersøkte kadavre i 2017 ble det registrert totalt 47 sau og lam hvor dødsårsak kunne knyttes til andre årsaker enn fredet rovvilt; som ulykke, rev og annet. I tillegg kommer sykdom og kadaver med ukjent tapsårsak. Videre er det gjennomført flere tapsundersøkelser som viser at det er en rekke årsaker til at sau og lam dør på utmarksbeite. I enkelte områder var rovvilt den klart største årsaken til tap. I andre områder var de dominerende tapsårsakene i undersøkelsesåret ulykker, rødrev og/eller sykdom.

Etter beitesesongen 2017 har Fylkesmannen vurdert at det er sannsynlighetsovervekt for at rovvilt er tapsårsak for ca 1900 sau og lam i tillegg til de 73 dyrene som er påvist drept av fredet rovvilt. For de resterende tapene vurderer vi at det ikke er større sannsynlighet for at tapene skyldes rovvilt enn at de skyldes andre tapsårsaker som ulykker, sykdom og ikke erstatningsberettiget rovvilt.

I snitt erstattes 62 % av antall tapte dyr som maksimalt kan erstattes, etter fradrag av normaltap.

Siden 2014 har det vært krav om besetningsdata som en del av erstatningssøknaden. Flere søknader manglet disse opplysningene. Etter purring fra Fylkesmannen har flere fått komplettert søknadene sine, men fortsatt er det en del som har fått reduserte utbetalinger på grunn av ufullstendige søknader. Videre er det noen få søkere som har fått erstatningen redusert eller avslått på grunn av at de ikke har oppfylt fastsatte vilkår for å kunne få erstatning. Dette var vilkår knyttet til besetninger med store tap hvor det forelå betydelig usikkerhet om årsakene til tapet. 

Figuren viser hva som skjedde med sauene i besetninger som har søkt om rovvilterstatning for beitesesongen 2017.