Færre sau drept av fredet rovvilt

Erstatningsoppgjøret for sau og lam for 2016 er nå ferdig. Etter beitesesongen 2016 ble det søkt om erstatning for tap av sau og lam fra totalt 156 sauebesetninger i Nordland. Erstatningskravet fra disse besetningene var på 5035 sau og lam. Nedgangen i tap skyldes både færre søknader om rovvilterstatning og at tapene hos de som søker om erstatning i snitt er noe lavere enn tidligere år. Også antall kadaver som er påvist drept av fredet rovvilt er lavere i år enn hva det har vært de siste to tiårene.

Reduserte tap har sannsynligvis sammenheng med både reduserte rovviltbestander og gjennomføring av en rekke forbyggende tiltak i beitenæringene. I år er det i sum registrert færre jerveynglinger, gaupefamilier og påviste bjørner i Nordland enn i de foregående fem årene.  Av 10 registrerte jerveynglinger i 2016, ble fire avlivet gjennom hiuttak. Antall registrerte familiegrupper av gauper har de tre siste årene vært på kun 4-6,5, mens vi tidligere har hatt år med omkring 15 ynglinger. Antall bjørn påvist ved DNA ble redusert fra 11 i 2014 til fire i 2015. To av de fire er døde. Så langt i 2016 er det registrert to bjørner, begge døde før eller under beitesesongen 2016.

Statistikk fra søknad om produksjonstilskudd i saueholdet viser at antall sau i fylket er relativt stabilt med mellom 210.000 og 220.000 dyr på utmarksbeite hver sommer, mens antall sauebruk går noe ned. Ca 16 % av alle besetningene i fylket søker om rovvilterstatning, noe som er en nedgang i forhold til det siste tiåret hvor andelen har variert mellom 21 og 26 %. 

Selv om det ser ut til at færre besetninger opplever rovvilttap, er det fortsatt flere enkeltbesetninger og beitelag som har til dels svært store tap til rovvilt. Særlig i Saltdal er det flere besetninger med store tap.   

Kadaverundersøkelser

Antall sau og lam som er påvist drept av fredet rovvilt av Statens naturoppsyn (SNO) er lavere i år enn i fjor. Av de 5035 sau og lam som søkes erstattet i 2016 er 121 sau og lam påvist drept av fredet rovvilt. 

Fylkesmannens skjønnsutøvelse

Alle tap av husdyr erstattes fullt ut når det er ført bevis for at det er fredet rovvilt som har voldt skaden. Videre skal det også ytes erstatning når det er sannsynlighetsovervekt for at tapet skyldes rovvilt. Omfanget av sannsynliggjorte skader blir vurdert ved skjønn på bakgrunn av blant annet dokumenterte tap til fredet rovvilt og kunnskap om rovviltbestandene i de ulike områdene, tapsforhold tidligere år og opplysninger om besetningene gitt blant annet i søknad eller fra kommune/landbrukskontor. Ved erstatning for sannsynliggjorte skader skal det minst gjøres fradrag for normaltapet i området, det vil si tap som vanligvis oppstår i sauebesetninger selv om det ikke er rovvilt i området.

I skjønnsutøvelsen om sannsynlige rovviltskader skal også sannsynligheten for andre årsaksfaktorer vurderes. Kunnskap om andre faktorer er i mindre grad systematisert. Gjennom kadaverundersøkelser gjort av Statens naturoppsyn blir det årlig påvist tap til andre årsaker enn fredet rovvilt i mange beiteområder. Blant undersøkte kadavre i 2016 ble det registrert totalt 53 sau og lam hvor dødsårsak kunne knyttes til andre årsaker enn fredet rovvilt; som ulykke, rev og annet. I tillegg kommer sykdom og kadaver med ukjent tapsårsak. Videre er det gjennomført flere tapsundersøkelser som viser at det er en rekke årsaker til at sau og lam dør på utmarksbeite. I enkelte områder var rovvilt den klart største årsaken til tap. I andre områder var de dominerende tapsårsakene i undersøkelsesåret ulykker, rødrev og/eller sykdom.

Etter beitesesongen 2016 har Fylkesmannen vurdert at det er sannsynlighetsovervekt for at rovvilt er tapsårsak for ca 2300 sau og lam i tillegg til de 121 dyrene som er påvist drept av fredet rovvilt. For de resterende tapene vurderer vi at det ikke er større sannsynlighet for at tapene skyldes rovvilt enn at de skyldes andre tapsårsaker som ulykker, sykdom og ikke erstatningsberettiget rovvilt.

I snitt erstattes 68 % av antall tapte dyr som maksimalt kan erstattes, etter fradrag av normaltap.

Siden 2014 har det vært krav om utfyllende opplysninger om besetningsdata som en del av erstatningssøknaden. Flere søknader manglet disse opplysningene. Etter purring fra Fylkesmannen fikk flere komplettert søknadene sine, men fortsatt har 7 av søkerne ikke sendt med slike opplysninger. Disse får noe reduserte utbetalinger på grunn av ufullstendige søknader. I forbindelse med erstatningsoppgjøret i 2015 fikk 13 søkere pålagt særskilte vilkår for å kunne få erstatning i 2016. Dette var vilkår knyttet til besetninger med store tap hvor det forelå betydelig usikkerhet om årsakene til tapet. Seks av disse har helt eller delvis ikke oppfylt vilkårene og har dermed fått erstatningen redusert eller avslått.