Ærfuglene på Holmholmen

I begynnelsen av mai hvert år samler ærfuglene i Ranfjorden seg ved Holmholmen på nordsiden av Hemneshalvøya for å hekke. Ærfuglen har over mange hundre år utviklet et nært bånd til menneskene. Ærfuglen er svært sårbar for rovdyr og rovfugl når den ligger på reir. Eggene og ærfuglungene er også utsatte for å bli spist av kråke, ravn eller svartbak. Ærfuglen har lært at den er tryggest for sine predatorer i nærheten av mennesker. Menneskene har som motytelse fått høste den verdifulle ærfugldunen fra reirene etter hekkingen. Dunen brukes som fyll i dyner og puter. Ved å tilrettelegge og passe ekstra godt på ærfuglen har man noen plasser greid å bygge opp lokalt store ærfuglbestander som kommer tilbake for å hekke år etter år. Jakob og Turid Guttormsen er vertskap for om lag 350 hekkende ærfuglhunner.  Det gjør Holmholmen til et av landets største ærfuglvær. Det er også et av de få gjenværende ærfuglværene som ligger inne i en fjord.

Jakob er fjerde generasjon ærfuglvokter på Holmholmen. Oldefaren kjøpte gården i 1876.

Ærfuglvokterne må være på vakt både dag og natt for å hindre at predatorer kommer til ærfuglkolonien. Fra kjøkkenvinduet kan ekteparet Guttormsen observere aktiviteten på holmen. Småmåsen fungerer som et effektivt varslingsanlegg. Den hekker sammen ærfuglene på Holmholmen og vet å lage lyd når det er oter eller mink på holmen, eller når havørna nærmer seg. Da drar en av dem ut med båt til holmen for å jage inntrengeren. Ekteparet er nesten hver dag på holmen for å registrere nye reir og egg. Det er viktig for ærfuglvokterne å ha kontroll på antallet egg i de ulike reirene. Dersom ett egg blir røvet kan ærfuglen sky reiret og forlate de andre eggene. Med å erstatte det røvede egget med et «jukse-egg» laget av tre kan ærfuglvokterne lure ærfuglen til å ruge videre.

Ærfuglen legger 4-6 egg. Rugeperioden varer i 24 til 26 døgn. Ungene blir flyvedyktige etter 9-10 uker.