Ny veileder for bekjemping av fremmede plantearter

Rosa og lilla lupiner i forkant av bildet. Løvtrær, innsjø og himmel bakerst i bildet.
Lupiner er en fremmed plante som sprer seg raskt, både med frø og gjennom masseforflytning. Foto: Bernt Fransson / Wikimedia Commons.

Jobber du med å bekjempe fremmede plantearter i områder utenfor hager? Miljødirektoratet lanserer nå en ny veileder til hjelp i dette arbeidet.

Publisert 21.05.2024

Hvis du skal fjerne en fremmed art kan veilederen "Bekjempe fremmede plantearter" være nyttig for deg.

Målgruppen er deg som jobber i en kommune, statlig etat, frivillig organisasjon, som konsulent, anleggsgartner eller er grunneier.

Veilederen kan også være nyttig for ildsjeler som ønsker å gjøre en innsats for å ta vare på naturen utenfor hagen.

Veiledning gjennom alle stadiene

Godt for- og etterarbeid er like viktig som selve gjennomføringen av tiltak for å bekjempe en fremmed planteart.

Veilederen hjelper deg derfor i alle stadiene av tiltaket:

  • å planlegge
  • å gjennomføre
  • å følge opp tiltaket.

I tillegg tar den for seg hvordan du skal håndtere avfall fra fremmede plantearter. 

Ta en kikk på de forskjellige stegene i veilederen her.

Hvorfor bekjempe fremmede planter?

Når en fremmed planteart inntar nye områder, kan den påvirke naturmangfoldet negativt på flere måter. I ytterste konsekvens kan slike arter føre til betydelig reduksjon i naturmangfoldet. Viktige arter i ett område kan bli utkonkurrert av bare én enkelt fremmed planteart. 

Fremmede plantearter kan også påvirke økosystemtjenester som matproduksjon, jorddannelse og pollinering. Det er derfor viktig å hindre at den sprer seg.

I tillegg påfører disse artene det norske samfunnet store kostnader hvert år.

Arbeidet med fremmede arter i Nordland

Statsforvalteren i Nordland har laget en handlingsplan mot fremmede skadelige arter i fylket.

Planen er først og fremst tenkt som et arbeidsverktøy for Statsforvalteren, men kan også fungere som oppslagsverk for kommuner og andre virksomheter.

I Nordland har Statsforvalteren særlig fokus på disse seks fremmedartene:

  • Kjempebjørnekjeks
  • Tromsøpalme
  • Kjempespringfrø
  • Lupiner (Sandlupin, jærlupin og hagelupin)
  • Slirekneartene (Parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne)
  • Rynkerose

Du finner oversikt over arter som regnes som fremmede i Artsdatabankens fremmedartsliste. Der kan du også lese mer om hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge.

Fremmede arter etablert i Norge før år 1800 blir ikke risikovurdert, men de er fortsatt fremmede arter. Du kan lese mer om 1800-tallsgrensa hos Artsdatabanken.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Kontaktpersonar

Visste du at:

Det er krav om at det utarbeides skriftlig miljørisikovurdering før utsetting av fremmede, landlevende planter i forbindelse med etablering eller utvidning av parkanlegg, transport- eller næringsutbyggingsområder. 

Les mer i § 23 i forskrift om fremmede organismer.

Følg disse rådene hvis du skal skaffe nye planter:

  1. Gjør deg kjent med hvilke plantearter som står på fremmedartslista til Artsdatabanken, før du eventuelt kjøper nye planter. 
  2. Gjør deg kjent med hvilke arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette i Norge. Se forbudslista.
  3. Sjekk om det er søknadsplikt. Gjør deg kjent med hvilke arter som du må søke Miljødirektoratet om å sette ut utenfor hager. Se veilederen til Miljødirektoratet.