Regler for gjenbruk av betong og andre rive- og overskuddsmassermasser

Betong, tegl og liknende avfall fra rive- eller anleggsprosjekter regnes som næringsavfall. Det gjør også overskuddsmasser som spreningingsstein og gravemasser. Dette skal da i utgangspunktet leveres til et godkjent avfallsmottak. Det er imidlertid unødvendig å legge materialer med gode egenskaper på et avfallsdeponi, og vi ønsker at disse overskuddsmassene skal gjenvinnes så langt det er mulig. De er ofte godt egnet som erstatning for nyprodusert pukk og grus.

Det er likevel ikke fritt frem å gjenbruke slike masser. Riveavfall kan inneholde farlige stoffer i maling, overflatebehandling, puss, fuger eller isolasjon. Her kan vi finne bly, kadmium og andre giftige tungmetaller, PCB, asbest, ftalater og en rekke andre miljøgifter. Kommer betongen fra et industribygg kan den være tilsølt av olje eller forurenset av andre kjemikalier. Avfallsforskriftens kapittel 14A skal følges ved bruk av betong og tegl fra riveprosjekter.

Også gravemasser kan være forurenset av aktiviteter som har foregått på stedet tidligere. Dersom det er mistanke om at det kan være forurensninger i grunnen der det er planlagt et bygge-/graveprosjekt så skal du følge kravene i forurensningsforskriften kapittel 2. Kommunen er myndighet til å følge opp disse bestemmelsene. Vi gjør oppmerksom på at disse bestemmelsene gjelder for alle terrenginngrep, også de som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven.

Kriterier for gjenvinning av rivemasser og anleggsavfall

Som en tommelfingerregel kan vi si at kriteriene som er listet opp her som minimum må være oppfylt for at denne typen avfall skal kunne karakteriseres som gjenvunnet materiale.

Dersom disse fire kriteriene er oppfylt er de gjenvunnede massene lovlig å bruke uten nærmere tillatelse. Vær oppmerksom på at selve tiltaket de skal brukes til likevel kan være søknadspliktig – ta kontakt med kommunen for å ta rede på dette.

1. Egenskapene i materialet må ha en funksjon

Det må være egnet for formålet og være en reel erstatning for nye pukk- eller grusmasser. Gjenvunnet materiale kan brukes i tilfeller der man har behov for fyllmasser, men ikke der man fyller ut et område fordi man først og fremst har behov for å bli kvitt masser. Det må altså være et planlagt formål. Dette innebærer også selvfølgelig at formålet er lovlig og godkjent.

2. Materialet må tilfredsstille forhåndsfastlagte spesifikasjoner

Det må ha de egenskapene som er nødvendig for formålet de skal brukes til. Har man for eksempel behov for pukk i en viss dimensjon, så vil man også kunne bruke gjenvunnet betong eller tegl nedknust til tilsvarende dimensjon.

3. Materialet må kunne omsettes i et marked

Mottaker må ha bruk for massene - de må ha en positiv markedsverdi. En grei test på om det handler om gjenvinning av materialer eller om å bli kvitt avfall kan være om mottaker vil være villig til å betale for massene.

4. Materialet må være rent

Det må ikke være forurenset av miljøskadelige stoffer eller inneholde fremmedelementer. Det må ha vært gjort en miljøkartlegging av bygget før riving hvis det er snakk om gjenvinning av rivingsbetong eller -tegl. Det skal være tatt prøver av maling, puss og betongen som analyseres for aktuelle miljøgifter.

Dersom en betongkonstruksjon er behandlet med puss, maling eller annet som inneholder farlige stoffer kan selve betongen fortsatt gjenvinnes dersom det forurensede sjiktet fjernes før konstruksjonen rives - se avfallsforskriften kapittel 14A.

Armering, isolasjon osv må være sortert ut før massene kan gjenvinnes.

Masser som er forurenset skal i utgangspunktet leveres til et godkjent avfallsmottak eller massedeponi.

Hva med lettere forurensede masser?

Betong-, stein- og gravemasser

Lettere forurensede masser kan i enkelte tilfeller gjenvinnes dersom det ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper. Det er gitt grenseverdier for tungmetaller og PCB i avfallsforskriften kapittel 14A.

Grenseverdiene i veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) kan ikke brukes for å vurdere forurensningspotensialet til masser med tanke på gjenbruk. Denne er laget for å gi et vurderingsgrunnlag for når man kan la en forurensning ligge uten å gjennomføre tiltak, ikke for å vurdere hvilken forurensning man kan tilføre til et område. Grenseverdien for tilstandsklasse 1 kan likevel brukes som grunnlag for å vurdere om massene har et forurensningspotensial – om de er rene nok til at de ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper.

Det er ikke nok å bare fastslå konsentrasjonene av miljøgifter. Det må også gjøres et estimat over de totale mengdene av de enkelte miljøgiftene i massene.

Ellers viser vi til Miljødirektoratets faktaark om Disponering av betongavfall (M-14/2013). 

Vi gjør oppmerksom på at vurderingen av forurensningspotensial skal gjøres av noen med fagkompetanse på dette området. Forurensningsmyndigheten kan overprøve denne vurderingen.

Asfalt

Oppfrest eller oppgravd asfalt kan ikke brukes til rene utfyllingsformål. Når det gjelder slik asfalt kan asfaltentreprenører ta i mot dette for gjenvinning uten særskilt tillatelse. Denne typen masser egner seg godt for gjenvinning som blant annet bærelag i veier eller tilsats i ny asfalt eller i oljegrus. For mer informasjon viser vi til Kontrollordningen for Asfaltgjenvinning. Dette er en frivillig bransjeorganisasjon som arbeider for å fremme gjenvinning og holde regnskap over gjenvinningsandelen for returasfalt.

Ikke-forurensa jord- og steinmasser

Overskuddsmasser fra graveprosjekter eller sprengning kan være en ressurs som det er unødvendlig å legge på avfallsdeponi. Disse kan gjenbrukes i prosjekter der det er behov for slike masser, når kriteriene som vi har listet opp ovenfor er oppfylt. Du kan lese mer om jord- og steinmasser her.

Krav om tillatelse for mottaksanlegg

Virksomheter som vil ta imot avfallsmasser for nedknusing og gjenvinning er å anse som avfallsanlegg. De må dermed ha tillatelse etter forurensningsloven før oppstart. Det må søkes til Fylkesmannen om dette.

Pukkverk er regulert av forurensningsforskriften kapittel 30 og skal levere melding til Statsforvalteren ved oppstart. Slike anlegg som tar imot betong og annet riveavfall trenger i tillegg tillatelse for denne delen av virksomheten. Vi har til nå ikke hatt stort fokus på dette ved kontroll av denne bransjen, men gjør oppmerksom på at det fremover vil bli kontrollert om virksomheten har tillatelse til mottak av rivingsbetong og -masser.

Grunnforurensningsdatabasen

Vi minner også om at lokaliteter med forurenset grunn skal registreres i databasen Grunnforurensning. Databasen eksporterer data til Matrikkelen - dette erstatter den tidligere tinglysningen av forurenset grunn som heftelse på en grunneiendom - og det er derfor særdeles viktig at kommunene holder denne oppdatert med kjent informasjon. Også mistanke om grunnforurensning bør registreres her.

Databasen er åpen for at hvem som helst kan melde inn kjennskap til eller mistanke om forurenset grunn. Forurensningsmyndigheten vil da få dette opp på en arbeidsliste ved neste innlogging. Miljødirektoratet har laget en veileder for registrering og vedlikehold av data i databasen.