Hva med fiskebestandene etter gyrobehandlingene i Rana og Vefsn?
Vassdrag infisert med gyro i Vefsna-regionen ble behandlet i 2011 og 2012. Ranavassdraget måtte gjennom en ny dobbel behandling i 2014 / 2015, etter at det dessverre ble påvist ny smitte her i 2014. Nå handler mye om å bygge opp gode fiskebestander i etterkant av disse behandlingene.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Rana-regionen
Etter påvisningen av gyro i Ranelva høsten 2014, har elva nå vært gjennom en todelt behandling. Den første var i starten av oktober 2014 og den siste i slutten av september 2015. Den lakseførende strekningen i elva nedstrøms Reinforsen er nå behandlet på en så god måte at det bør være fritt for gyro. Det ser også heldigvis ut til at elva ble behandlet før smitten rakk å spre seg til Røssåga og de andre lakselvene i fjordsystemet.
Smittekilde
Årsaken til ny gyrosmitte i 2014 er imidlertid fortsatt ikke funnet. Det pågår undersøkelser for å finne ut om det kan finnes en smittekilde ovenfor lakseførende strekning. Det gjelder både de store innsjøene med røye som drenerer ned i Ranelva, små røyevann og diverse fiskedammer. Høsten 2014 ble det samlet inn røye fra Langvatnet. Det ble ikke funnet gyro her eller i hovedelva ovenfor den stengte fisketrappa i Reinforsen. I høst er det samlet inn et tilfredsstillende antall prøver fra røye fra de store innsjøene øst for hovedelva (Storakersvatnet, Raudvatnet, Kallvatnet). Samtidig ble det også fisket i enkelte utvalgte innsjøer (Litj-Raudvatnet og Svartjønna) som drenerer til Plura, i tillegg til at det ble fisket i selve Plura ved Jordbru. Vi venter nå på svar fra disse analysene. Om det skal være mulig med en snarlig og enkel etterbehandling er det vesentlig at smitten ikke befinner seg i de store innsjøene i øvre del av nedslagsfeltet.
Reetablering av laks
I de nærmeste fem årene kan genbanken på Bjerka levere alle stadier av rogn, yngel og smolt for utsett i Ranelva. Dette er mulig fordi det fra før av befinner seg 500 voksne laks fra 30 familier og tre årganger i genbanken på Bjerka. Det vil trolig være mulig å sette ut 50.000 smolt/settefisk allerede våren 2016.
Reetablering av sjøørret
Høsten 2014 ble det lagt inn rogn fra 47 familiegrupper i genbank. Fra denne strykingen ble det et overskudd på ca. 100.000 individer, som ble satt ut ovenfor lakseførende strekning i Tverråga i 2015. Fra innlegget i 2014 kan de første sjøørretene bli gytemodne i 2018, og det kan bli mye rogn fra 2019. Høsten 2015 er det lagt inn rogn fra ytterligere 16 familier av sjøørret i genbanken. Overskuddet fra denne strykingen vil bli satt ut våren 2016. Med dette utgangspunktet ligger alt til rette for å sikre en hurtig og god reetablering av sjøørretbestanden.
Vefsna-regionen
Fra elvene i Vefsna-regionen blir det hvert år samlet inn laksunger for undersøkelse av mulig gyro. Dette skjer ved en til tre innsamlingsrunder gjennom sommerhalvåret. I den siste innsamlingsrunden i 2015 er det samlet inn ca. 500 laksunger. Disse er nå analysert, og det er heldigvis ikke funnet gyro. Det betyr at vi nå er ferdig med tre vellykka år i friskmeldingsperioden etter behandlingen, og vi er dermed et godt skritt nærmere en friskmelding.
Reetablering av ungfisk
Det er satt ut mye rogn, yngel og smolt av laks i årene etter behandlingen. Omfanget av rogn og fisk som ble satt ut i 2014 går fram av de to rapportene som kan lastes fra denne siden. I 2015 er det totalt satt ut omkring en million rogn, yngel og smolt. Av disse er ca. 337.000 utsatt i Vefsna, 397.000 i Fustavassdraget, 90.000 i Drevja, 93.000 i Halsan/Hestdalselva, 5.000 i Hundåla og 3.000 i Dagsvikelva. Det er svært stor forskjell i overlevelse mellom utsatt rogn, som har svært stor dødelighet, og utsatt smolt. De største utsettene av smolt ble gjort i Vefsna, som fikk nærmere 90.000 smolt.
Det er i år registrerte gode tettheter av årsyngel av laks i både Vefsna, Fusta, Drevja og Halsanelva/Hestdalselva, mens tetthetene av eldre laksunger er klart best i elvene i Halsan. Disse elvene ble behandlet ett år før de øvrige elvene i smitteregionen, og ligger derfor ett år foran når det gjelder reetableringen.
Reetablering gytefisk - laks
I tabellen nedenfor framgår en oversikt over antall laks som har blitt fanget i fisketrappene i 2015. Dette er fisk som har blitt satt ut nedenfor trappene, eller som er blitt avlivet som oppdrettslaks eller feilvandrere.
Art | Vefsna | Fusta | Drevja | Leirelva | Sum |
Laks | 886 | 95 | 24 | 4 | 1009 |
Laksesmolt som ble utsatt i 2013 har i år kommet tilbake som mellomlaks for å gyte. I storlaksvassdrag som Vefsna er det normalt stor dominans av hannfisk hos smålaksen som kommer tilbake etter å ha vært ett år i sjø. Fisk som kommer tilbake etter to år i sjøen er ofte mellomlaks, og i denne vektklassen er det hofisken som dominerer. Mens det i 2014 i hovedsak var hannfisk som kom tilbake for å gyte, var det i år trolig en mye høyere andel hofisk i gytebestanden.
Det er i høst også gjennomført gytefiskregistreringer ved hjelp av drivtellere/dykkere i Vefsna. Sikten var ikke særlig god, og vi er derfor usikker på hvordan resultatene skal tolkes. Det vil komme en egen rapport fra disse undersøkelsene. Foreløpige tall fra disse registreringene viser i overkant av 800 laks. Ved drivtellingen i 2014 ble det registrert knapt 500 gytelaks.
I Ranelva i Leirfjord har situasjonen vært kritisk for laksen. Elva ble behandlet i 2006, kort tid etter påvisning av smitten. Dette for å unngå spredning til nabovassdraget. Det ble ikke gjennomført bevaringstiltak for laksebestanden i Ranelva, og på behandlingstidspunktet var det i praksis kun en eller to årganger laks i sjøen som kunne berge laksestammen fra å bli utrydda. Ved bruk av drivteller ble det registrert gyting i elva etter behandlingen. I årene 2009-2011 var det ikke noe gytefisk i elva. I de tre årene 2012-2015 har imidlertid mengden gytelaks vært økende, og i 2015 var det ca. 100 kg mer holaks i elva enn det som er nødvendig for å dekke behovet for gytelaks. Totalt var det ved drivtelling registrert 89 holaks og 53 hannlaks i 2015. Nesten all laks i denne elva er smålaks, men dette er uansett et svært godt resultat for en liten elv på bare 1,7 km lakseførende strekning.
Reetablering gytefisk - sjøørret
I tabellen nedenfor framgår en oversikt over antall sjøørret som har blitt fanget i fisketrappene i 2015, og som etter saltbehandling har blitt sluppet forbi trappene for å gyte lengre opp i vassdragene.
Art | Vefsna | Fusta | Drevja | Leirelva | Sum |
Sjøørret | 439 | 188 | 184 | 508 | 1319 |
I 2013 ble det kun registrert 60 sjøørret til sammen i trappene i Vefsna, Fusta og Drevja. Registreringene i de etterfølgende årene viser imidlertid at antall oppvandrende sjøørret er sterkt økende. Registreringene av gytefisk ved bruk av drivtellere viste oppløftene mengder sjøørret i Vefsna i 2014. Det ble da registrert drøyt 600 modne og over 2200 umodne sjøørret. De foreløpige og usikre registeringene fra drivtellingen i 2015 viser i underkant av 2000 kjønnsmodne sjøørret i Vefsna. Dette er svært god gytebestand så kort tid etter behandlingene.
Utviklingen til bestandene av sjøørret og sjørøye i Leirelvvassdraget i Leirfjord viser ikke samme positive utvikling som bestandene av sjøørret i de andre behandla elvene. I dette vassdraget er det kun utløpselva fra Storvatnet som har blitt behandlet (siste behandling i 2006), og ikke selve vannet og innløpselvene. Oppgangen av sjøørret og sjørøye til Storvannet var mye høyere på slutten av 1990-tallet enn den har vært i årene etter at fiskesperra ble bygd i øvre del av Leirelva i 2009. De siste fire årene har det imidlertid vært rapportert om et godt fiske av laks i Leirelva, med årlige fangster på 100-150 fisk. Dette er litt overraskende, både fordi vassdraget ikke er regnet for å ha en egen bestand av laks og ut fra at det nesten ikke har blitt registrert oppgang av laks i fiskesperra i disse årene. I Leirelva er det også en betydelig andel mellomlaks, i motsetning til i naboelva Ranelva.
Reetablering i innsjøer i Fustavassdraget
Utsetting av stasjonær ørret og røye i innsjøene i Fustavassdraget ble avsluttet i 2014. I høst er det gjennomført et prøvefiske i Fustvatnet. Det var pent med fisk i garna. På fire garn ble det fisket 63 ørret og 19 røyer. De største fiskene var omkring 30 cm.
I høst er det også gjennomført et prøvefiske i Ømmervatnet. Her var det også bra med fisk. Fangsten bestod av 72 ørret og 9 røyer, fordelt på fire garn. Innsamlet fisk vil nå bli analysert for diverse parasitter, noe som er av spesiell interesse ut fra den store mengden indre parasitter som var på ørret og røye i disse innsjøene før behandlingen.