Vefsnavassdragene - hva skjer etter behandlingene?

Med rotenonbehandlingen av innsjøene i Fustavassdraget i oktober 2012 var vi forhåpentligvis ferdige med den aktive bekjempelsen av gyrosmitte i Vefsnaregionen. Nå starter arbeidet med å reetablere fiskebestandene i elver og innsjøer. 

Før og etter friskmelding

Det er først når de behandla vassdragene er friskmeldt at vi kan si oss endelig ferdige med den aktive bekjempelsen av gyro i Vefsnaregionen. Det tar vanligvis omkring fem år fra gyroelver er ferdig behandlet til de blir friskmeldt. I denne perioden blir det samlet inn og undersøkt et stort antall laksunger, for å se om de kan ha gyro. I årene fram til friskmelding vil utsett av lakserogn og laksunger skje på elvestrekningene nedenfor de stengte fisketrappene i Vefsna, Fusta og Drevja, samt i Hestdalselva og Halsanelva. Etter friskmelding er det klart for å starte utsettinger av rogn og laksunger på de lange elvestrekningene ovenfor Laksforsen i Vefsna, inkludert Austervefsna og Svenningsdalselva. 

Først så…

De neste årene vil det bli satt ut store mengder lakserogn og laksunger av ulik størrelse og alder i elvene. Utsatt smolt vil vandre ut av elva samme år de blir satt ut, mens de minste laksungene vil trenge tre år på elva før de har vokst til en størrelse som gjør at de kan vandre til beiteområde i havet. De første gytelaksene med opphav i utsettinger i 2013 vil komme tilbake som smålaks allerede i 2014. De neste årene vil antallet gytelaks øke på. Mengden gytelaks de neste årene vil imidlertid ikke være stor nok til å gi det antall rognkorn som er nødvendig for å utnytte elvenes potensiale til å produsere laksunger. For å få opp laksebestandene så fort som mulig er det derfor viktig å unngå å beskatte denne verdifulle gytelaksen, som på mange måter utgjør såkornet for den framtidige laksebestanden.     

.. deretter høste  

Med økende gytebestander og store utsettinger de kommende årene vil laksebestandene gradvis bygge seg opp. I tillegg til produksjonen av laksesmolt i elvene, vil smoltens overlevelse og vekst i havet være avgjørende for hvor sterke årganger av gytelaks som vil komme tilbake de neste årene. Dette er faktorer som vil være bestemmende for hvor fort det går å få bygd opp gode bestander, og når det vil være forsvarlig å åpne for et laksefiske.    

Bygge på kunnskap

Behandlingene har redusert bestandene av sjøørret i alle de behandla vassdragene. De nærmeste årene vil ikke disse bestandene ha noe høstbart overskudd. I årene som kommer blir det viktig å samle inn kunnskap om bestandene av både laks og sjøørret. Dette både for å kunne vurdere tilstanden til bestandene og utviklingen over tid, og for å kunne vurdere effektene av ulike tiltak. Dette gjelder også bestandene av innlandsfisk i innsjøene i Fustavassdraget. 

For ytterligere informasjon viser vi til lenker i høyre marg, der du kan finne referat siste møte i Styringsgruppa, samt aktuelle rapporter/notater som nylig er ferdigstilt eller som tidligere ikke har vært gjort offentlig tilgjengelige. For den som er opptatt av hva som skal skje i tiden framover, tror vi dette er dokumenter som kan være av stor interesse.