10 gårdsbruk fikk avkortet produksjonstilskuddet i 2018

Totalt søkte 2077 foretak i Nordland om produksjonstilskudd i 2018.

- Alle foretak som mottar tilskudd etter jordbruksavtalen skal følge alt regelverk for jordbruksvirksomhet. Bryter foretakene regelverket skal landbruksforvaltningen alltid vurdere avkortning i tilskudd foretaket søker om. Dyrevelferdslovgivningen er ett eksempel på regelverk som må følges, sier Åsa Hellem, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland.

Det er en grunnleggende forutsetning for å motta tilskudd at foretaket har god dyrevelferd. Dersom foretaket driver i strid med regelverket for jordbruksvirksomhet, så kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake eller avkortes.

Det er Mattilsynet som beslutter om et foretak driver i strid med regelverket, mens det er kommunene som beslutter at dette bruddet får konsekvens for utbetalingen av tilskudd. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet i kommunene.

Aktivitetsnekt

Begrunnelsen for Mattilsynets vedtak har ulik alvorlighetsgrad. Dette skal gjenspeile seg i kommunenes vedtak om tilbakehold eller avkortning. Størrelsen på avkortningene kan derfor variere fra null til 100 prosent av totalt omsøkt tilskudd.

I de tilfeller at det avkortes 100 prosent har Mattilsynet fattet vedtak om aktivitetsnekt for foretaket. Aktivitetsnekt innebærer at eier får forbud mot å eie, holde, eller på annen måte ha ansvar for produksjonsdyr. I 2018 fattet Mattilsynet to vedtak om aktivitetsnekt.

Hvordan ser Fylkesmannen på dette?

- Enhver sak der Mattilsynet har påvist brudd på regelverket om dyrevelferd er en sak for mye, mener Hellem.

Avtale siden 2007

Mattilsynet og Landbruksdirektoratet har siden 2007 hatt en generell samarbeidsavtale. I 2014 ble det fastsatt en skriftlig rutine for samhandling om dyrevelferd og brudd på regelverket for dyrevelferd. I januar 2019 ble avtalen revidert. (link til dokument på siden her)

- Formålet med avkortning i tilskudd er blant annet å hindre at foretak som bryter dyrevelferdsloven støttes med statlige midler, videre skal det påvirke til at foretak som bryter dyrevelferdsloven legger om til lovlig drift, forklarer Åsa Hellem.

Vedtak kan ikke overprøves

Landbruksmyndighetene forholder seg til Mattilsynet som vedtaksmyndighet for dyrevelferdsområdet. Kommunen eller Fylkesmannen kan ikke overprøve et vedtak fattet av Mattilsynet. På samme måte kan ikke Mattilsynet overprøve vedtak fattet av kommunen eller Fylkesmannen.

- Kommunene skal vurdere avkortning i alle saker der Mattilsynet har påvist brudd på dyrevelferdsregelverket. Eksempel på brudd som vanligvis ikke medfører avkortning kan være pålegg om utbedring av elektrisk anlegg og at feilen utbedres innen fristen som Mattilsynet har satt, sier Hellem.

Hva er den vanligste feilen som gjøres og hva kan Fylkesmannen gjøre for å hjelpe foretakene slik at de unngår avkortning?

- Få saker og et bredt spekter av årsaker gjør at det er vanskelig å si hva som er den vanligste årsaken til brudd på regelverket. Vi kan bare oppfordre foretakene til å følge Mattilsynet sitt regelverk og øvrig regelverk for jordbruksvirksomhet til punkt og prikke. Følger foretaket regelverket unngår man avkortning, sier Åsa Hellem hos Fylkesmannen.