Økt produksjon av storfekjøtt i Nord-Norge

Den senere tid har det vært nedgang i produksjon av kjøtt fra norsk storfe. I samme periode har etterspørselen fra forbrukerne økt. Næringsmiddelkonsernet Nortura har estimert et behov for import av hele 81 300 tonn storfekjøtt fra utlandet i 2016. Dette gir muligheter for storfeprodusenter i hele landet – særlig i nord.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 01.09.2016

I en ny rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har forskerne kommet med tips til hvordan produsenter kan oppnå god kjøttproduksjon ved bruk av storfe i Nord-Norge.

Om prosjektet

Med støtte av midler til utvikling av arktisk landbruk har NIBIO gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle anbefalinger for gode og rimelige driftssystem for nordnorsk storfekjøttproduksjon. De har hatt spesielt fokus på rimelige fjøsløsninger, beiteutnytting og dyrevelferd i et arktisk klima.

Prosjektet baserte seg på dybdeintervjuer og analyser av 12 eksempelbruk for å identifisere suksess- og risikofaktorer.

Resultater

Ifølge de nordnorske brukerne som ble intervjuet, er egnede beitearealer en av de viktigste forutsetningene for god drift. Store, gårdsnære arealer er en økonomisk fordel både for de som driver med melkekyr og ammekyr.

NIBIO har tidligere anslått at det ligger et betydelig uutnyttet beitepotensiale i norsk utmark. I 2013 ble det beregnet at fôruttaket på beite i Norge kan fordobles. Ved å slippe en større andel storfe på beite vil man kunne utnytte de store beiteressursene som ligger i utmarka til å produsere storfekjøtt av god kvalitet.

Særlig gjelder dette i arktiske strøk hvor klimaet gjør at vekstvilkårene for korn og en del andre matvekster er for tøffe. – Skal vi utnytte disse arealene til matproduksjon, må gresset først gå gjennom en dyremage, sier forsker Inger Hansen til forskning.no.

For mer informasjon om resultatene fra prosjektet, se artikkel på forskning.no og sluttrapport.

Fakta om prosjektet

Prosjektet eies av NIBIO med forsker Inger Hansen som prosjektleder.
Samarbeidspartnere: Veterinærinstituttet i Oslo, Norsk landbruksrådgiving
Avsluttes: 01.12.16
Arktiske midler: 600 000
Totalkostnad: 800 000

Midler til utvikling av arktisk landbruk
Dette er artikkel nr 13 av i alt 25 i en serie som vil presentere bruken av midlene til utvikling av arktisk landbruk og status på innvilgede prosjekter. Neste artikkel kommer 6. september.

Midlene brukt i satsingen er bevilget av Fylkesmennene i Nord-Norge, av Sametinget og av Nordland fylkeskommune. Totalt er det innvilget kr 12 335 162 til 24 ulike prosjekter.
Det har vært to søknadsomganger, en i 2013 og en i 2014. Alle søknader er behandlet av styret for forvaltning av midlene. Styret består av representanter fra de tre Fylkesmennene, fra Sametinget, Bonde- og småbrukarlaget, Bondelaget og Norske reindriftssamers landsforbund. Det er styret som har fattet vedtak om fordeling av midlene. Satsingen har vært administrert av de tre Fylkesmennene.

Alle tilgjengelige midler er bevilget og det vil derfor ikke bli flere søknadsomganger

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.