Arktisk lokalmat i et globalt perspektiv
Gjennom matkonferanser i hele landsdelen ønsker Bonde- og småbrukarlaget å sette fokus på arktisk, miljøvennlig lokalmat, lønnsomhet og markedsmuligheter. Konferansene er en del av det treårige prosjektet "Arktisk lokalmat i et globalt perspektiv".
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Bakgrunn
Den maten som produseres rundt på gårdene, er del av en større helhet. Ingen av oss, verken bønder eller andre, lever i en isolert boble hvor vi kan tenke bare på oss sjøl. Vi er en del av verden. Verden trenger mat, og noen må produsere den!
Vi står foran store utfordringer når det gjelder nok og sunn mat til hele verdens befolkning.
Vi vet at klimaendringene gjør det stadig vanskeligere å dyrke mye av jorda. Derfor er det
stadig viktigere at vi tar vare på den dyrkbare jorda vi har, og at vi bruker den på en bærekraftig måte. Derfor er den maten som produseres på enhver gård, også i kalde, lyse somre og mørke vintre, en viktig brikke i det globale matpuslespillet.
Med dette som bakgrunn har Bonde- og småbrukarlaget i Nordland, Troms og Finnmark etablert prosjektet Arktisk lokalmat i et globalt perspektiv.
Prosjektet
Bonde- og småbrukarlagene i de tre nordlige fylkene vil i løpet av tre år arrangere tre matkonferanser - en i hvert fylke. Dette skal være konferanser for bevisste produsenter, forbrukere og andre. Det skal sette fokus på verdien av matproduksjon i nordområdene, sett i et globalt perspektiv.
I konferansene settes det fokus på mer lokalmat som en rekrutteringsstrategi for landbruket i Nord-Norge. De vil få fram kvaliteten arktisk mat har, hvordan vi kan utnytte våre lokale ressurser best mulig, få restauranter og hoteller til å satse sterkere på lokal arktisk mat og bevisstgjøre forbrukere om den gode maten som produseres i Nord-Norge.
Konferansene vil også sette søkelys på hvor viktig det er å opprettholde matvareproduksjon i Nord-Norge, sett i lys av sjølforsyning og beredskap.
2 vellykkede konferanser så langt
Den første konferansen ble holdt i Tromsø mars 2015. Det ble en stor suksess med 113 deltakere. I tillegg deltok 19 elever fra Breivika videregående skole i Tromsø. Elevene bidro med utstillinga Hvor mye mat trenger Tromsø? som ble åpnet under konferansen.
I mars 2016 ble det holdt konferanse i Bodø. Vel 50 deltakere tok turen for å høre på interessante foredragsholdere og delta i debatten om «Aksjon ny Landbrukspolitikk». Den første innlederen på konferansen var Marielle de Roos som fortalte om hennes opplevelser som deltaker under WTO-forhandlingene i Kenya i 2015. Hun understrekte viktigheten av matsuverenitet - alle lands plikt og rett til å produsere sin egen mat. På dag to ble det blant annet en god debatt om «Aksjon ny Landbrukspolitikk».
Du kan lese mer om konferansene på Bonde- og småbrukarlaget sine nettsider (søk på arktisk).
Det planlegges nå en siste konferanse i Finnmark i 2017.
Fakta om prosjektet
Totalkostnad: 920 000 kr
Arktiske midler: 200 000 kr
Ferdigstilles: februar 2018
Prosjekteier: Nordland bonde- og småbrukarlag
Prosjektleder: Lise Hjelmseth, Nordland bonde- og småbrukarlag
Samarbeidspartnere: bl.a. Troms bonde- og småbrukarlag, Finnmark bonde- og småbrukarlag
|
Midler til utvikling av arktisk landbruk Dette er artikkel nr 7 av i alt 25 i en serie som vil presentere bruken av midlene til utvikling av arktisk landbruk og status på innvilgede prosjekter. Neste artikkel kommer 16. august og handler om utprøving av jordbærsorter for et nordlig klima. Midlene brukt i satsingen er bevilget av Fylkesmennene i Nord-Norge, av Sametinget og av Nordland fylkeskommune. Totalt er det innvilget kr 12 335 162 til 24 ulike prosjekter. Det har vært to søknadsomganger, en i 2013 og en i 2014. Alle søknader er behandlet av styret for forvaltning av midlene. Styret består av representanter fra de tre Fylkesmennene, fra Sametinget, Bonde- og småbrukarlaget, Bondelaget og Norske reindriftssamers landsforbund. Det er styret som har fattet vedtak om fordeling av midlene. Satsingen har vært administrert av de tre Fylkesmennene. Alle tilgjengelige midler er bevilget og det vil derfor ikke bli flere søknadsomganger |